Bandet fra Dublin spilte en håndfull med kjappe, nokså catchy låter på Plenen. De virket samspilte. Under konserten på Plenen slo det meg at den karismatiske vokalisten Elijah Hewson minner om en ung Bono og musikken gir assosiasjoner til U2s tidligere låter, og så sannelig finner jeg ut når jeg sjekker han opp på nett; Elijhah er faktisk sønnen til Bono (aka Paul Hewson)



Med seg har han Josh Jenkinson på gitar, Robert Keating på bass og Ryan McMahon på trommer. - Those of you who doesn't like ballads, can go and take a piss now! sier Elijah med glimt i før de spiller balladen "Slide out the Window".

Inhaler har spilt sammen siden 2012, og de tok navnet Inhaler i 2015. På den tiden har de gitt ut 10 singler, og vært på listene i flere europeiske land. I juli utga de albumet "I won't always be like this", og de får spilt det meste fra denne på konserten. Låter som Cheer Up Baby og My Honest Face er helt greie, men ikke noe spesielt minneverdige.



Jeg får inntrykk av at kvartetten fra Dublin har talent, men de kunne gjerne utfordret seg selv litt mer musikalsk og gitt lydbildet mer særpreg. Konserten varer i i 45 minutter og publikum virker båre sann passe engasjert, men det kan også skyldes at fleste er der for å høre kveldens store trekkplastre. Ingen blant publikum kommer med noen høyrøstede krav om ekstranumre.

Foto: Oddbjørn Steffensen