Foto: Alex Hoel


Den britiske elekropop/funk-gruppen Jungle har inntatt Sofienbergparken. De to vennene Josh Lloyd-Watson og Tom McFarland, duoen som er storgruppens opprinnelige to tennspoler, fant raskt ut at de ønsket flere impulser og ekspanderte til fullt band. Med fullt band har de enda mer rom til å kunne improvisere og hente inspirasjon fra hverandre under liveopptredener, og når de lager ny musikk i studio. Deres debutalbum Jungle slapp de i 2014 med sanger som The Heat, Julia og hitlåta Busy Earnin'. Deres nyeste album Loving In Stereo kom ut august i 2021, og siden har de gitt ut de to singlene GOOD TIMES og PROBLEMZ.

Jeg har alltid oppfattet musikken til Jungle som veldig chill. Jeg trodde dette var rolig loungepop; musikk som like gjerne kunne vært spilt på fete hippe takterrasser i Bjørvika. Rooftop-clubs med et inventar bestående av utemøbler og lave hjørnesofaer i kunstrotting, efføyplanter som klatrer langs lyslenkene i mellom teltstolpene, og små stearinlys som viser seg å være falske plastlys ved nærmere inspeksjon. Chillout lounge relax zone and area music var merkelappen jeg satt på Jungle.


Foto: Alex Hoel


Men så feil kan jeg altså ta. Jungle fikk fram sommerfølelsen til tross for det skyete været. Rytmene fikk fram det primalske jungeldyret i publikum. Folk danset, hoppet og sang, og var fullstendig underkastet Jungles tropiske toner og funky rytmer. Det var nesten som om lufttrykket fra basstrommen blåste vekk skyene. Bare nesten.


Jungle groover sofienbergparkens publikum. Hele 7 stykker står på scenen samtidig, og geleider oss gjennom en kraftsalve av en konsert.

Foto: Alex Hoel


Jungle fortjener ikke å være i musikkinventaret til de overprisede rooftop-barene i Oslo. Jungle hører hjemme på en scene, live, foran hundrevis av mennesker, side om side, dansende og hengivende til musikkens gripende og samlende kraft.