Foto: Alex Hoel

Det var ikke snakk om at vi fikk lov til å holde oss i bakgrunnen eller å sitte på bakken. Anna of the North ga et show som krevet tilstedeværelse. Med det ekstra lille sparket, klarte hun å samle folket for en minnerik ettermiddag.



Dream Girl var ett av de aller beste albumene som kom ut i 2019, så det at man knapt har fått muligheten til å høre sangene herfra live har gjort vondt. Å endelig da få høre fantastiske versjoner av Dream girl og Thank Me Later fylte virkelig tomrommet som ble etterlatt de siste årene.

Lotterud er en fantastisk performer med en nydelig stemme som virkelig fikk fram følelsene i musikken sin i måten hun sang og beveget seg på. Hun har også er utrolig sjarm som gjorde at låtene fikk det lille ekstra når hun henvendte seg engasjert ut mot publikum.

Hun hadde også god kontakt med backingvokalisten, samt gitarist- og keyboardisten Charlie Skien som hun delte scenen med på Reasons.



Vi fikk et tilbakeblikk til 2014-2015 med Sway og The Dreamer til hennes nyeste låt Meteorite. Gus Dapperton måtte dessverre bli hjemme, men vi kunne komme opp på scenen og ta over hvis vi ville. Det fristet. Lotterud sa vi måtte være tålmodig med dem ettersom de ikke hadde øvd den inn så mye. Det var ikke inntrykket i det hele tatt. Ting satt virkelig som det skulle!



For dem som har fulgt med på TV, var kanskje Shotgun et øyeblikk der man kunne dra frem sangstemmen. Konserten nådde så sitt beste under My Love der Lotterud dro fram ekstra mange dansemoves og lagde en festivalstemning verdig.

Hun avsluttet med sin største låt Lovers og Fire som «er den låten vi hadde gledet oss mest til, innerst inne», som hun selv sa. Dette var så absolutt en bra start på dagen. Takk for det, Anna!