To Zeppelin-låter til spiller duoen på denne fuktige juli-kvelden, også de hentet fra samme album. Rock'n'roll var en av Zeppelins tøffeste låter, og Plant kan fremdeles synge den, men arrangementet anno 2022 er helt annerledes, Plants band får det til å swinge, men med trekkspill høres den unektelig litt traust ut. Da er den nye versjonen av When the Levee Breaks betraktelig mer interessant. Det er bra trøkk i den, og buldrer ganske kraftig i de svære høyttalerne, samtiidg passer også fiolin inn i lydbildet, og gir den mer dybde. Publikum synger med og jubler entusiastisk etterpå.
I hele tatt er det låter som er minst 50 år gamle som fungerer best live for Robert Plant. I en alder av 73 år er stemmen fremdeles sterk, skjønt han prøver seg ikke på de mest vokal-utfordrende låtene fra sin karrier.
Den legendariske vokalisten fra West Bromwich i West Midlands gir en flott introduksjon av bandet han har med seg på turneen, og alle får varm applaus fra de fremmøtte på Plenen. Robert Plant og Alison Krauss har spilt inn to plater sammen. Krauss er født i Illinois i 1971 og opprinnelig country og blues-grass vokalist, og hun har innspilt to plater med Plant; Raising the Sand (207) og Raise the Roof (2021). Vokalen hennes er kraftig og har et vidt stemmeregister.
Mesteparten av låtene er hentet fra Plant & Krauss sin siste plate,. Det er også tre-fire låter hente fra duoens 2007-album. Åpningssporet Rich Woman setter en fin stemning. En låt som begge sin stemmeprakt kommer godt til uttrykk på er er The Price of Love. Please read the Letter er også en bra låt som Robert Plant opprinnelig skrev sammen med Jimmy Page for deres 1998-album, Walking into Clarksdale. Sammen med Krauss har Plant laget ny versjon av den, og den også gir litt assosiasjoner til gamle Zeppelin-klassikere, når de fremfører den live.
Fortune Teller er en virkelig fengende låt. Dette er en gammel coverlåt av Allen Toussaint, som har blitt gjort av både The Who og Rolling Stones på 60-tallet, men Plan klarer å gi den en personlig touch. En annen coverlåt som Plant gjør mesterlig er Gone, Gone, Gone av The Everly Brothers. Både på den og på Can't Let Go, som er en coverlåt av Lucinda Williams, rykker det i dansefoten. Noen av publikum i 30-årene danser foran scenekanten.
Yr og grått skydekke over gjorde at storskjermen ikke var på . Det var et savn. For mange ble derfor Plant og Krauss bare to små figurer på scenen. For å observere dem nærmere måtte man ha stått ved scenekanten.
- We play more when the weather is even more shitty, sa en hunørfylt Robert Plant avslutningsvis fra scenekanten. Duoen gjør kun ett ekstranummer.
Foto: Oddbjørn Steffensen.
