Bergensduoen har bare utgitt fire album siden debuten for 21 år siden og er sjeldne å se på konsertscener. Men i sommer har de spilt en del i Italia og Spania.

Deres lavmælte viser med tette harmonier og fingerspill slo stort at med Quiet Is The New Loud i 2001. Men merkelig nok spilte de ingenting fra det albumet på sin godt besøkte Øyafestivalen-konsert i solskinnet. Tittelen ga faktisk navn til en ny visebølge og plata solgte bra i utlandet.

Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe startet med to sanger fra det foreløpig siste, Peace or Love (2021): Den anonyme Comb My Hair og Rocky Trail, der publikum fulgte oppfordringen om å klappe. På disse hørte vi hva som har inspirert Kings og Convenience mest: Simon & Garfunkel og brasiliansk bossanova. Og den elegante, fengende Angel ble bedre framført enn på plata. De fortalte oss at Lillebjørn Nilsen hadde inspirert Homesick fra andrealbumet Riot on an Empty Street (2004) og da spesielt hans gitarbok.

Vittige introduksjoner til låtene gjorde konserten til en trivelig opplevelse, og den ble enda bedre da vi fikk to musikere på scenen: den Bergen-bosatte italieneren Davido Bertolino (kontrabass), som produserte duoens 2. og 3. album, og tyske Tobias Hett (bratsj), som har spilt fiolin og bratsj på platene (og ellers er med i Berlin Sinfonia).

Misread (2004) kom i en lang og herlig sigøynerjazz-versjon, komplett med det kjente bratsjriffet i introen og en sedvanlig utadvendt Øye spillende trompet på slurva mot slutten!

Fra og med Rule My World (2009) spilte også en meksikaner trommer med duoen, mens Bertolini skiftet til elbass. Og avslutningen ble en fest: 2021-singlen Fever og 2004-singlen I'd Rather Dance With You med en dansende og showende Øye.

Foto: Ingrid Slettemoen