Foto: George Ofori



Såpass lenge har Arif vært å medregne i toppen av norsk hip-hop at man nesten glemmer hvor spektakulært låtutvalg rapperen mønstrer mellom hver konsert - og hver gang fascineres man på nytt hvor mye man synger og rapper med. I år har mannen bak flere slagere vært å se på TV2 med sterke opptredener og historier i Hver Gang Vi Møtes, og med et par sterke singler og et samarbeids-EP med med rapper Stig Brenner, holder Arif absolutt koken.

Og apropos kok: det ekke lite varmt på Amfiscenen i kveld heller. Det kvitrer i introen på Waanderland, og natur-referansene er passende i lydbildet til Arif.

Sola svir godt nå når rapperen inntar scenen i kledelig helhvitt til stor jubel, i kontrast til den relativt (nesten skuffende) bare blåe scenen som Arif står foran. Det har vært en smått kaotisk første Øya-dag, så nå skal det bli litt godt å komme inn i festivalens rytme med fullt publikum her på gressplenen på Tøyen.

En av Arifs største bragder er jo nettopp det at han er mannen bak det undertegnede fortsatt mener er Norges viktigste hip-hop album de siste 10 årene, nemlig 2015's magnum opus: Highend/Asfalt.
Fra nettopp denne får vi Fakker Med Meg, og de mest hengivne fansene er i ekstase nå.

Overgangen herfra til 2012 er en innertier, og man kan se at publikum absolutt er mer med nå. Like etter, nå som Arif vil ha det "litt mer kjølig" i parken (ja, takk!) får vi Eskimoblod som alltid får en så herlig og feststemt techno-forkledning for livekonserter.

Han mimrer fra scenen, med Øya-historier og takker for folkehavet på Øya som nå har kommet for å se han, hele ti år etter debutslippet hans. Fra en som snek seg inn på festivalen, til hovedscenen. Ikke verst i det hele tatt.

Nå er det throwback o'clock, og singelen Sulten fra nevnte
Highend/Asfalt rulles for fullt over Tøyeparken, og den flyter godt over til Johan Scharffenbergs Vei og ender med eminente Flammer. Storlåta Flexxnes fra 2012-debuten fyller hele 10 år, og da er det meget passende at vi får den i kveld. Denne delen av settet avsluttes med Hellig, den Marcel Basima og Benjie Bwoi-produserte hyllesten til Arifs kjæreste Helene Noor som har gått som en farsott gjennom sommerens kjærlighetsspillelister.

Scenen som Arif har holdt alene frem til nå, gjestes av Arifs gode venn og samarbeidspartner Stig Brenner, aka. Unge Ferrari. Sammen har duoen i år sluppet EP-en Blues Brutterne, og fra den fremfører de først singelen Gutter Snakker Aldri Sammen, en låt om hvordan menn ofte kan unngå å snakke om de dypere sidene av livet, forhindret av maskuline vegger. Åpningssporet fra den nevnte EP-en, 737 følger dette, før samarbeidet åpner opp for to gjester til (som ikke er tilstede): Karpe. Chirag og Magdi, med Arif og Stig Brenner utgjør kvartetten M.A.R.S., og låtene Jeg er Lei Meg og Jeg Bruker Ikke Kondom har nok ikke blitt spilt for et så stort publikum før. BBB av duoen Arif og Stig Brenner runder av konsertens midtdel, en tydelig, tydelig publikumsfavoritt. "Oh, vi spiller!"

Mot konsertens slutt er Arif tydelig i storform, og overgangen mellom monstersinglene Alene og Hvem Er Hun er mesterlig utført. Arif er i Tøyens Waanderland, og vi får være med på vidunderet som er. Jeg savner at denne konserten rett og slett starter et par timer senere - men det er ingen feil av Arifs. Han har levert hits på hits, og på festivalens første dag er dette svært lovende.