Foto: Ingrid Slettemoen
I dag skal vi se Kamelen, denne myteoppspunnede motstandsrapperen. Han er tøff, ærlig og ekte – han er ikke redd for å si hva han mener, og han er heller ikke redd for å stå på feil side av loven. Da Marcus Mosele var på rømmen i 2015 ble den mytiske hiphop-figuren Kamelen født; en lovløs undergrunnsrapper som ikke brydde seg om hva noen mente om han. Da han prydet forsiden til Natt&Dag med «ETTERSØKT» skrevet over seg, var det fort å bli nysgjerrig. Syv år senere har han fått en etablert karriere på den norske musikkscenen. I dag pryder han Vindfruen-scenen på Øyafestivalen.
Kamelen har kledd seg riktig for å håndtere sommerværet. I en bobla sølvfolie-jakke, som er av typen couture visse 5G-paranoide konspirasjonsteoretikere kunne gått i, er han klar for å reflektere vekk alle stråling og varme. Med seg på scenen har han sin trofaste hypeman med gipsarm, som videre forklarer at dette skjedde i sparkesykkelulykke. Jeg må innrømme at sparkesykkelulykke var ikke den første konklusjonen jeg trakk da jeg så den gipsforkledde høyrearmen. Det er liksom ikke real nok. «Det fins ingen sykemelding», proklamerer Kamelen, før de fortsetter showet. De hållar d ækte.
Gjestene han har fått med seg i dag er KingSkurkOne, Emma Steinbakken, og russetrioen Ballinciaga. Dessverre greier ingen av gjestene å rettferdiggjøre sin tilstedeværelse verken musikalsk eller på noen som helst annen måte, men publikum jublet likevel for overraskelsen. Konsertens tempo går både opp og ned, hvor "Si ingenting" - naturligvis - er låten med mest respons.
Kamelen har god selvtillit på scenen: det virker som om det er på scenen han skal være, og det er der han hører til. Han har ingen problemer med å temme publikum, og han får de til å gjøre nøyaktig hva han sier - enten det er å gjøre plass mosh-pit, rekke finger til politiet, eller ta han i mot når han stage-diver. Det var høy festfaktor under denne konserten, og han leverer en konsert i typisk Kamelsk stil.
