Foto: Ingrid Slettemoen
Tøyen Holding har lenge vært kjent som Oslo-undergrunnens hiphop-fyrster. De holder 90-talls tradisjonen i live – med referansetunge tekster og analog jazzsampling. Gruppen består av produsent/rapper Fredrik Øverlie (Fredfades) og rapper Daniel Yalew Steinset (Mest Seff). De har utgitt to album, Tøyen Holding I (2017) og Tøyen Holding II (2020). Alle låtene er preget av en varm analogfuzz. Rimene er hverdagslige, drøye, enkle og søkte. Det er et loss av referanser – og jeg må nok regne at det er en del smarte pek som jeg ikke forstår. De åpner med deres mest strømmede låt, Pause fra Pausen.Går det bra? Fyfaen så deilig å se dere her øya.
De er kledd i det de alltid går i. Fredfades har en litt bred sort shorts, caps og solbriller, Mest Seff går i durag og buckethat. De spiller enkelt og rett fram: det er ingen playback eller andre forstyrrelser. De rapper vekslende fram og tilbake, og på enkelte strofelinjer rapper de i lag. Til tider er det litt hakkete kjemi mellom duoen, og framførelsen gir ingen inntrykk av å være særlig koreografert - noe som understøtter sjangerens ideal om å være ekte, rå og improvisert.
"- Denne er dårlig mastra, så jeg kommer til å gaine en del."
"- Nye låter, dårlig respons."
"- Grove bangers med dårlig respons."
"- Lydmann, du får gjøre ditt beste."
Fredrik, hva skjer med selvtilliten? Det blir ikke bedre av å underselge seg selv sånn.
Mest Seff får nok, og til slutt sier han
"- Nok unnskyldninger nå, vi kjører"
De spiller en rekke nye låter i tillegg til de gamle klassikerne. De nye låtene er av samme typiske TH-kaliber - fulle av språklige virkemidler, ukorrekte sammenlikninger og ufiltrerte tankerekker - og jeg gleder meg til disse blir sluppet.
