Foto: George Ofori
Norsk-franske Mia Roussel går under navnet L.U:N.A, en artist like mystisk og fortryllende som navnet skulle tilsi. Etter EP-en Mon Ami i 2020, og en hær med singler (pluss et par...du vet...P3 Gull-nominasjoner i live-kategorien og oppvarming for Post Malone), så får endelig Oslo låne bergenseren på en stor scene i anledning Øyas andre dag.
For anledningen kommer DJ og produsent Leo Roussel (storebroren til kveldens artist) på først for å pryde scenen mens L.U:N.A selv kommer ut foran bakgrunnskjermene som viser logoen hennes, og roper sin ankomst. Ikledd en "oversized" t-skjorte og pumashorts, i helsort går hun raskt i gang med første låt Det er få fremmøtte foreløpig, men de begynner likefullt med et par nye og ukjente låter for undertegnede, før mer kjente ASP kicker inn.
Det er litt flatt innledningsvis og nedstrippet men L.U:N.A jobber hardt for å få med publikum. Denne byrden løsner med gjesteartist Oscar Blesson som kommer på scenen og fremfører en kommende låt (forøvrig en veldig kul overraskelse). Hun spør om publikum likte Blesson-låta, som de velvillig hyler med på.
L.U:N.A. spiller så enda ny singel, "Det er bare følelser, forkledd som spøkelser", synger hun, nedstrippet for trommer men man merker at den vokser på publikum. Den store fordelen med denne låta er at den spiller på L.U:N.A store styrke, den myke men stødige stemmen som leker seg rundt lyse vendinger så godt som i de mørkere toner.
Vi får en "throwback" av en godbit like etter, med Rød Neglelakk som fyller Sirkus - og mobillyktene som er blitt løftet opp for anledningen skaper et intimt lyshav inne i teltet. La Meg Gå fra Mon Anomi EP'en får frem publikumssvaiingen av armer. Undertegnede bemerker nå at det er en god del barn i publikum, som er gledelig å se. Unge L.U:N.A på scenen er fort en rollemodell for de yngre publikummerne. På denne låta kommer Mikael fra bandet Casilian frem (som og er søskenparets bror) på scenen og spiller en fabelaktig gitarsolo. "Ai ai ai, the whole family is here!" roper L.U:N.A mens hun klemmer storebrødrene.
Sympati for Djevelen kommer som neste låt, den er basstung og krangler litt med stemmen til L.U:N.A.- men samtidig funker den med dynamikkem og gjør henne mer intens. Etter dette kommer det nye låter fra den kommende EP, og første fra denne knippen har noen tunge trommer som lover godt for skiva forøvrig. 95, den norsk-franske singelen med Jonas Benyoub kommer like etter, og passer godt til den stekende varmen som dagen har medført. Med sjarm avslutter L.U:N.A konserten på Sirkus - og man må nesten si at man får glede seg til hennes neste konsert på Øya.
