Foto: @ihnebilder

Den store scenen på Amfiet var dekt av hvite figurer som muligens illuderte himmelen. En AURORA kledd i hvitt åpnet i hvert fall med The Forbidden Fruits of Eden (ledsaget av ti dansere) og Heathens, som begge er hentet fra 2022-albumet The Gods We Can Touch.

Ellers sjarmerte hun publikum og fikk oss iblant til å le, som da hun viste oss sitt armhulehår. Hun sa nemlig på Øyafestivalen i 2017 at hun skulle spare til hår i armhulen. Andre ganger var hun alvorlig. I forkant av Cure For Me sa hun at vi må få love til å være oss sjøl, og midt i låta stoppet hun opp for å fortelle at hun er imot konverteringsterapi. Og etter å bydd på vilter dans under The Seed, svøpte hun seg i regnbueflagget.

Mannlige korister medvirket på tre låter: The River (iført munkekutter), The Seed og ekstranummeret Giving In To The Love. Sistnevnte hadde også dansere, som under 2016-hiten Running With The Wolves krøp inn på scenen som om de var ulver. På disse låtene var det mye allsang blant publikum.

Foto: Thor Møller



Nevnes bør også kamskjellet som ble plassert på scenen før AURORA skulle synge Exist For Love (akkurat som på Botticellis berømte maleri "Venus' fødsel"). Denne glimrende låta ble framført med bare akustisk gitar som komp. Og det var lasere under A Temporary High.

Det eneste problemet med konserten var at den hadde for mange ballader. Disse fenget ikke mange andre enn fansen, som selvsagt sang med på AURORAs mest populære låter, Runaway og Warrior. Konserten bød på mange visuelle nytelser og lekker lyssetting, men var tidvis litt kjedelig.