Foto: Per Ole Hagen

The Zombies er det aller beste engelske 60-tallspopbandet som fortsatt spiller, og i 2019 ble de innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame, trass i at de strengt tatt bare hadde tre hits. Berømmelsen skyldes en klassiker fra 1968 (Odyssey & Oracle) og at musikken ble gjenoppdaget av yngre mennesker på 90-tallet.

Originalmedlemmene Colin Blunstone (vokal) og Rod Argent (keyboards, vokal) har ledet The Zombies uavbrutt i snart 20 år nå, og utgitt fire album med ny musikk. Og nettopp den jazzinfluerte Moving On fra det foreløpig nyeste, Still Got That Hunger, åpnet konserten for et godt besøkt Rockefeller med stort aldersspenn i publikum.



Ytterligere en sang ble framført fra nevnte 2015-album, sammen med tre nye som først blir utgitt på et album i 2023. Disse var ganske forskjellige, og ved to anledninger ba Argent publikum late som om de hørte strykerne som er på plateversjonen.

Dessverre blekner de nye låtene mot alt Zombies spilte fra 60-tallet. Vi fikk supre b-sider som ble kjent med andre: I Want You Back Again (covret av Tom Petty) og I Love You (en stor hit i 1968 med amerikanske People). Førstnevnte kom i et moderne arrangement med mye gitar og lang pianosolo.

Men stort sett holdt bandet seg til plateversjonene. Og hvorfor forandre noe som er perfekt? De briljerte på 1965-hiten Tell Her No, som ble spilt med ungdommelig spilleglede, og et fiffig arrangert medley av to soulklassikere, The Miracles' You Really Got A Hold On Me og Sam Cookes Bring It On Home To Me.

Vi fikk også låter fra soloprosjekter. Den nydelige balladen Old And Wise (1982) av The Alan Parsons Project (Colin Blunstone sang på flere av deres album), og hiten Hold Your Head Up med progbandet Argent (1972). Sistnevnte hadde et langt, heavy instrumentalparti og brokker av klassiske svisker.



Enda bedre var de fem sammenhengende låtene vi fikk fra mesterverket Odyssey & Oracle. Blunstones stemme har faktisk ikke tapt seg i det hele tatt siden 1968, og like gamle Argent (77 år) sang bra på I Want Her She Wants Me, hvor han også holdt falsetten lenge. "Medleyet" startet med "verdens beste sang" (Care of Cell 44) og endte med USA-hiten fra 1969, Time of the Season. Da albumet kom ut, var Zombies oppløst.

At Blunstone og Argent var pratsomme og tidvis morsomme bidro også til at konserten ble en stor opplevelse. De fortalte bl.a. at Norge var det første landet bandet spilte i etter at de fikk en kjempehit med debutsinglen She's Not There i 1964. Og for en herlig versjon vi fikk, komplett med soloer på gitar, bass og orgel. En roadie fungerte som Zombies' 6. medlem der han sto bakerst og spilte perkusjon.

Så gikk bassisten (som er dansk), gitaristen og trommisen av scenen og overlot til Blunstone (vokal) og Argent (piano) å framføre et albumkutt fra 1965, The Way I Feel Inside. Lavmælt, stemningsfullt og aldeles fantastisk!