Foto: Terje Dokken


De synger ”Tiny Indoor Fireworks” og det er nettopp det de er. Eller egentlig ikke, for det var ikke akkurat lite krutt Biffy Clyro bød på i over 100 minutter på et smekk utsolgt Sentrum Scene søndag.

Vi har ventet lenge på denne, av grunner vi alle vet. Derfor inneholdt brølet også den sterke følelsen av ”endelig!” da trioen med Simon Neil og Johnston-tvillingene James og Ben gikk på scenen foran et publikum som hadde to år gamle billetter i lomma.



Vi skulle sett A Celebration Of Endings-turneen for lengst altså, men nå blir den også kombinert med søsteralbumet The Myth Of The Happily Ever After. Fra den sistnevnte kom åpningen ”Dum Dum” etterfulgt av hissige ”A Hunger In Your Haunt”. Og de støttet seg godt på nye låter i innledningen da vi også fikk nevnte ”Tiny Indoor Fireworks” før vi dro tilbake noen år til Puzzles ”Who’s Got A Match”, Opposites’ ”Black Chandelier” og Only Revolutions ”That Golden Rule”.

Samspillet er perfekt, og det er deilig å høre et band der ”what you see is what you get”; nemlig gitarer, trommer, bass og en keyboardist (fem i tallet). ”Mountains” ble et foreløpig høydepunkt i alle fall for denne anmelderen, før Simon Neil tok det helt ned ”Machines”.

Når man spiller foran en sal som har vært utsolgt lang tid i forveien, pandemi eller ikke, så spiller man for kjernepublikummet. Et publikum som kan tekstene og som synger med på ”Machines” og senere klapper på helt riktig sted på ”Re-Arrange”. En god konsert skal også ha et godt publikum for å skape magi, og det sto virkelig Sentrum Scene for søndag. Med det tror vi faktisk på at Simon Neil snakket sant helt mot slutten av konserten – at dette var den beste på hele turen deres.



Biffy Clyro er i en situasjon nå at de kan plukke fra seks sterke album for å lage en optimal setliste. Med det er til grunn er det få eller ingen dødpunkter i løpet av kvelden, selv om det var stillest i radene søndag under ”Unknown Male 01” og ”End Of”. Men det gjorde ingenting da våre venner startet opp maskinen igjen for fullt med ”Wolves Of Winter” og senere ”Biblical”, ”Living Is A Problem Because Everything Dies” og ”The Captain” før de fem på scenen gikk av etter 90 minutter.

Og selvfølgelig ble det ”Many Of Horror” og høstens heftigste allsang i hovedstaden før de forlot oss for godt denne gangen. Kanskje for siste gang på Sentrum Scene?

Dette smaker nemlig Spektrum lang vei.