Foto: Terje Dokken

Arbeidskarene i Saxon ruller videre, og at de griper dagen og muligheten er klart når platen de også reiser rundt med bærer navnet Carpe Diem. Tirsdag var turen igjen kommet til Oslo, hele fem år etter at de var der sist, da med Thunderbolt i bagasjen. Og de grep dagen og kvelden, definitivt.

Biff Byford er blitt 71 år, og han er kanskje ikke like kjapp i vendinga som før. Men stemmen, sjarmen og publikumstekket er ikke borte. I Oslo klarte han seg godt, sammen med Paul Quinn og Nigel Glockler som har like lang fartstid i bransjen som han selv. Kanskje savnet vi downstrokes i «Princess Of The Night»-introen fra gamle Quinn, men det var kanskje det eneste konkrete man kunne arrestere noen på også. Med «Nibbs» Carter på bass (med siden 1989) og Doug Scarratt på gitar (med fra 1995), så er det en stødig gjeng Saxon reiser med.



«Carpe Diem» startet ballet foran et godt voksent publikum der 80 % var menn, klare for å høre gamle favoritter om igjen. Det fikk de, men fra den potente Carpe Diem fikk vi også hissige «Age Of Steam» og den temposterke «Living On The Limit» i løpet av den første halvtimen. Vi måtte helt til låt nummer åtte for å finne den første virkelige klassikeren; «Dallas 1 PM» etterfulgt av den drivende «Heavy Metal Thunder».

De har store deler av 80-tallet å ta av når det kommer til de gamle klassikerne, men denne gangen ville de også børste støvet av både 90- og 2000-tallet. Og vi tok gladelig i mot både «Sacrifice» (2013), The Inner Sanctums «I’ve Got To Rock (To Stay Alive) (2007), tittelsporet fra 1999-platen Metalhead og Unleash The Beasts «The Thin Red Line» (1997) selv om det kanskje gikk på bekostning av låter som «Crusader», «The Power And The Glory» og «Motorcycle Man».



Men det skorta ikke på klassikere når det startet å dra seg til under tirsdagens konsert. Og etter utallige turneer og epoker, så er ikke Biff og co. leie av å dra «And The Bands Played On», «Wheels Of Steel», «747 (Strangers In The Night)», «Denim And Leather» og avslutningen «Princess Of The Night». Ikke er publikum det heller.

Visst var det litt seigt å få den nye «The Pilgrimage» nest sist i Oslo, omtrent som de hadde glemt at den sto lenger opp i listen opprinnelig (som den har gjort tidligere i turneen). Men Saxon skal ha for å alltid promotere nye plater når de er i byen, og Carpe Diem er så visst ingen nedtur selv om de har mange klassikere å måle nye album opp i mot.

Det ble 6 nye låter denne gangen, og det vitner om et fremdeles fremoverlent band når det kommer til den gamle modellen. Album, turné, album, turné.

Og at de kommer tilbake med enda et nytt album om et par år skulle ikke forundre noen.