Foto: Anne Marie Forker


Howard Jones og Oslo har ikke vært en kombinasjon vi har sett noe ofte til, inntil nå. Om han i det hele tatt har vært her, finnes det lite eller intet bevis på. (Edit: Men en observant og opplyst leser kan fortelle at Howard Jones spilte på Rockefeller 16. mai 1991 i duoformat).

Derfor var det mange som fikk kryssa av i boka da 67-åringen endelig kom til hovedstaden og Vulkan Arena med en drøss med gode minner torsdag, deriblant hele syv stopp fra debutplaten Human's Lib fra 1984.

Leverte den mildt sagt godt voksne mannen? Definitivt! "Pearl In The Shell" var første låt ut, og falsetten satt klokkerent. Et voksent publikum fikk også kvittert ut både "Equality" og "Hunt The Self" før allsangen i rekkene våknet med "Like To Get To Know You Well"; alle fra Human's Lib.

Men det var ikke bare nostalgi på menyen på Vulkan denne kvelden, og det var helt greit. For "The One To Love You" fra 2019-platen Transform er en riktig så fin perle, signert Jones og den dekorerte amerikaneren Brian "BT" Transeau.



Howard Jones var i perlehumør, og avstanden mellom sal og scene ble på alle måter enda kortere da han satte seg ved pianoet og gjorde "Life In One Day" og den nye og pene "Formed By The Stars". Rundt seg hadde han blant andre Robin Boult på gitar som vi har vært vant å se sammen med Fish på utallige norgesbesøk. På bass var det også en gammel kjenning, selveste Nick Beggs fra 80-tallsbandet Kajagoogoo (der Limahl trakterte vokalen).

Det åpnet for en hyggelig overraskelse, da de gjorde en nedstrippet og sjarmerende versjon av Kajagoogoo-klassikeren "Too Shy" der Beggs fikk vise at basskunnskapene fremdeles er der, 40 år etter. Og selvfølgelig hadde publikum hørt denne til gagns også, så allsangen runget også her.

De største hitsene til Howard Jones tilhører de første platene hans, og det ble ikke uventet både "New Song", "Everlasting Love" og ikke minst "What Is Love?" da vi var passert timen foran et greit besøkt Vulkan Arena torsdag.

Ingen gamle favoritter var glemt, og da han avsluttet en knallkveld med "Things Can Only Get Better" med full fest, til han tok farvel helt alene med en flott "Hide And Seek" var det hyggelig å være barn av 80-tallet på nok en konsert i hovedstaden.

Det blir nok en del av de samme fjesene å se på Kim Wilde på Rockefeller i desember. I mens får vi bla oss fra J til W i vinylhylla og friske opp gamle refrenger.