Foto: Terje Dokken

Søndag kveld inntok AURORA Sentrum Scene i Oslo for andre kvelden på rad. Det var tydelig fra sekundet hun kom på scenen at publikum elsket og hyllet henne. Hun ble tatt imot med masse lyd og jubel. I løpet av sangene var publikum derimot helt tyst, noe som i min erfaring absolutt ikke er noen selvfølge. Jeg har vært på mang en konsert hvor publikum diskuterer kveldsmat og jobbvakter imens artistene opptrer. Men ikke i går kveld. AURORA har en evne til å skape tilstedeværelse hos sitt publikum, og hun hadde oss i sin hule hånd fra første tone.

Settet startet med sangen Churchyard. AURORA var en mørk silhuett mot en hvit bakgrunn, og røyk steg opp fra scenegulvet som tåke på en mørk, fuktig kveld. Med andre ord understreket lys- og sceneeffektene de gotiske elementene i sangen.



AURORA beviste at hun behersker både energiske opptredener med dansing og futt, så vel som det rolige og avbalanserte. I senere år har hennes musikk blitt mer dansbar, elektronisk og energisk. Under gårsdagens konsert var det forførende å høre flere av sangene hennes spilt saktere og mykere, og med mer akustiske innslag enn i albumversjonene. Hun og gitaristen hadde flere vakre opptredener sammen. Her utfylte de hverandre. Den svevende, klare stemmen til AURORA fløt balansert over den akustiske gitaren sin trygge, flytende tilstedeværelse, blant annet i Exist For Love.

River, Dangerous Thing og Temporary High ble også spilt roligere og mer akustisk enn i albumversjonene. Dette gjorde at låtene fikk et ytterligere mystisk preg over seg, særlig de to sistnevnte. Temporary High ble gradvis bygget opp, fra å starte med AURORA og en akustisk gitar til å videre utover i sangen få innslag av trommer og et kraftigere, mer elektronisk lydbilde.



En konsert med AURORA er mer enn bare en overrekkelse av sanger fra artist til publikum. Det er også en dialog mellom henne og fansen. AURORA har alltid vært god på å kommunisere med publikum, og gårsdagen var intet unntak. Mellom opptredenene vitset hun, gav oss innblikk i sin emosjonelle tilstand den kvelden, og delte i tillegg en god dose livsvisdom med oss.

Da gitaristen og AURORA ble avbrutt midt i Murder Song av et uhell i publikum, viste AURORA ro og medlidenhet. Avbrytelsen førte til en flere minutter lang tale fra AURORA, (på engelsk vel å merke, slik at alle i publikum skulle få den med seg), om hvor vanskelig det kan være å være menneske, og alt presset vi har på oss til å alltid prestere og bli bedre. «The truth is, we don’t need to justify our existence,» meddelte AURORA, før hun og gitaristen fortsatt der de slapp og gjennomførte Murder Song, med AURORA igjen stående som en silhuett mot en nå rød bakgrunn.

Det at AURORA holder seg så grasiøs i møte med uforutsette hendelser og gjør dem om til nære øyeblikk med sine fans, viser oss at hun er en ekte artist så vel som et barmhjertig medmenneske. Det er vel nettopp hennes evne til å være ett med sine tilskuere og ta oss med på hennes reise (så vel som hennes unike musikalske talent så klart), som gjør at hun yter så bra foran et live publikum.



I starten av settet kunne det til tider virke som om stemmen til AURORA druknet noe bak instrumentene, og stemmen hennes virket et lite hakk spakere enn jeg kan huske fra tidligere opptredener. Men syngingen og balansen mellom vokalene og instrumentene så ut til å ta seg opp i løpet av settet. Og AURORA sin entusiasme var til stede helt fra starten.

I flere av sangene, som blant annet Running with the wolves, The Seed og Heathens fikk AURORA selskap av fire dansere. Koreografien kombinert med scenerøyken og lyseffekter, dannet en underjordisk, folklorisk iscenesetting som passet perfekt til de mytiske elementene særlig fra hennes nyeste album The Gods We Can Touch.

Publikum sin entusiasme for AURORA dabbet slett ikke av i løpet av konserten. Hun ble klappet og hoiet tilbake på scenen etter et første farvel, og spilte da noen flere låter før hun endte energisk med Giving in to the Love.

Når AURORA spiller live byr hun på seg selv, både musikalsk og personlig. Hun virker genuint opptatt av sitt publikum og ønsker å være i dialog med dem, musikalsk og spirituelt. I går kveld var intet unntak, og AURORA lykkes nok en gang med å skape en midlertidig oase for sine fans.