Hans akustiske solokonsert på et godt besøkt Røverstaden (i lokalene til Club 7/Sardine's) var både personlig og bra. I forkant ble han intervjuet på scenen om karrieren av Tom Skjeklesæther fra Halden (hvor Russell spiller i kveld). Og ikke nok med det: Siden 2003 har Russell også vært kunstmaler. Sju av hans latino- og western-inspirerte bilder ble utstilt i et sidelokale, og kunne kjøpes.
Konserten var preget av humor og hyllester til avdøde musikere som Russell kjente. Faktisk begynte han den med å utgi seg for oppvarmingsartist Railroad Bill, som i et potpurri sang korte snutter av sanger med Jesse Winchester, Townes Van Zandt, Guy Clark og Billy Joe Shaver. Morsomt og litt rørende!
Repertoaret besto av tre låter fra hans sist utgitte album, October in the Railroad Earth (2019), to helt nye og en del klassikere, så som åpningslåta Gallo Del Cielo. I intervjuet fikk vi høre at han sang den for Grateful Deads tekstforfatter Robert HUnter mens han kjørte taxi i New York, hvorpå den ble spilt live av New Riders of the Purple Sage. En utrolig historie!
I starten kunne vi høre at Tom Russells stemme har mistet noe av autoriteten den hadde. Men han sang seg opp. Han framsto som en stor historieforteller, og det ikke bare i sangtekstene. Historiene var mange og gode, stadig krydret med norske uttrykk han hadde lært seg i Gamla-perioden. Vi fikk også låta han skrev om ei gate i Oslo (og egentlig mye mer), St. Olav's Gate.
Western Movies var den av de to nye låtene jeg likte best. Et album er visst på trappene. Den handler om oppveksten i L.A. og en far som menget seg med westernfilmstjerner som Hopalong Cassidy. Ellers likte jeg veldig godt den delvis spanskspråklige Isadore Gonzalez (2019).
Den legendariske kanadiske country/folk-artisten Ian Tyson døde for noen uker siden og ble behørig hyllet av Russell. De to skrev en rekke sanger sammen, bl.a. Blue Wing (som ble møtt med trampeklapp) og Navajo Rug, som er blitt Russells signaturlåt og som fikk publikum til å synge med.
Før den fikk vi høre Tysons klassiker Four Strong Winds, som er blitt innspilt av hundrevis av artister og i Norge er mest kjent i The Vanguards' hitversjon fra 1966: Mot ukjent sted. Claudia Scott satt i salen og ble oppfordret av Russell til å komme på scenen for å kore. Det gjorde hun, men dessverre uten egen mikrofon, så få hørte henne synge på den og Navajo Rug.
Sistnevnte var lenge annonsert som siste låt, men Tom Russell lot seg overtale av det entusiastiske publikumet til å gi et ekstranummer. Og det ble The Rose of Roscrae - tittelkuttet fra hans irsk-inspirerte album anno 2015.
Tom Russell kunne godt ha holdt på i 75 minutter til, uten å kjede oss, som den gode historiefortelleren han er.
Foto: Ole Onstad
