Foto: Ole Onstad
Dette er en anmeldelse av Father John Mistys andre kveld på Sentrum Scene 26.02.2023.Du kan aldri være forberedt på hva Father John Misty kommer til å gjøre neste gang. Den jazzinspirerte Chloë and the Next 20th Century var hans største skift fra tidligere materiale til nå. Selv om musikken kunne være vanskelig å sette seg inn i da den kom ut i 2022, fungerte det så absolutt i en livesetting. Lyden, lyset og stemningen kunne ikke vært mer passende.
Tidligere har en Father John Misty-konsert hatt et relativt enkelt oppsett. Det har for det meste vært ham og gitaren. Denne gangen var det hele åtte personer sto for bandet - eller blir det riktigere å kalle det et orkester? Føltes ihvertfall sånn. Det låt fantastisk!
Du kunne virkelig føle sjelen i musikken. På The Next 20th Century oste Tillman av en aura som gled sammen med røyken og gråtonene som hang over scenen. Han er et mystisk vesen som vi får god kjennskap til i musikken, men har en tilstedeværelse som få kan måle seg med.
Å innse at God’s Favorite Customer er fem år gammel allerede var en påminnelse jeg ikke trengte. På den andre siden kjente jeg på hvor fabelaktiv låter som Mr. Tillman holder seg i dag. Allsangen sto sterkt på denne. Ellers var det ikke så mye å hente fra albumet, sett bortifra Just Dumb Enough To Try og Please Don’t Die - men disse var mer enn fornøyelige.
Tillman har alltid vært en pratsom type med mange vittige, skarpe kommentarer på lur. Han har heller aldri vært forsiktig med samfunnskritiske kommentarer eller å fornærme noen - med et glimt i øyet. Etter å ha spurt noen i publikum hadde mistet et kjeledyr nylig, sa han “la oss se om jeg kan gjøre dagen din verre” - og gikk over i den Goodbye Mr. Blue. Tror dessverre han mislykkes der, altså. Sangens muntre melodi gjorde alt annet enn dagen verre.
Tillman fortalte også om refs på skolen for å ha gått med en Tool-t-skjorte uten å ha vært en “ekte” fan. “Dagen etter gikk jeg ikke lenger med den. Kanskje det er derfor jeg er i evig søk etter oppmerksomhet”. Elsker denne selvironien!
Det var akkurat nok låter fra “Chloë” uten at det ble kjedelig. Nå var de heller ikke konsertens store høydepunkt, men for en Father John Misty-fan som har sett hans mange forvandlinger over årene, var det forfriskende å se ham i helt ny drakt. Tillman spilte gitar, trippet rundt etter hans nyeste materiale og ble den mikrofonstativslengende rockestjernen vi kjenner ham som. Et ikon for nyere tider.
Noe av det aller beste med musikken hans er hvor minnerik låtskrivingen er. Med en behagelig stemme og god kontroll over den, puster han nytt liv inn låtene. Da vi ikke ble forhekset av historiefortellingene som på Total Entertainment Forever, kunne vi slippe den indre koristen løs på When You’re Smiling and Astride Me.
Ved hvert konsert jeg har sett ham de siste årene, blir jeg alltid påminnet om hvilken klassiker I Love You, Honeybear er. The Night Josh Tillman Came To Our Apt. og tittelsporet fikk også fram noe av den beste energien i ham.
Han er en ekte entertainer uten noen form for kompromisser. Du kjenner på publikumskontakten så godt som kontakten med eget materiale. Det er som å høre på en historiefortelling der du sitter på første rad med et stjerner i øynene og et stort glis om munnen. Se ikke lenger enn den dystopiske samfunnskommentaren om dagens underholdningsbransje, Pure Comedy.
Rundt 20 låter ble fremført. Noen var ikke like appellerende som andre, men samtidig var det lite som var direkte uengasjerende. Den minst interessante melodien kunne ha den mest interessante teksten.
Det er forståelig at noen ville oppleve kvelden som treg, men med en god blanding av mindre kjente låter, til sterke klassikerere på tvers av diskografien, med en nydelig stemme og krystallklart lydbilde - var dette definitivt det beste vi har sett av Father John Misty så langt. Tviler på at vi har sett toppen enda.
