Foto: Adam Reis (@reisern)



Som en lærer ved en avslutningsseremoni presenterte Ivar Christian «Ravi» Johansen sitt livsverk for en festgale folkemengde under Bergens jord. De fleste av dem i midten av tjueårene kom for å se kultfiguren de vokste opp med live etter mange års pause. Ravi leverte, men låtskriverkvaliteten han er kjent for kom ikke fram. Han låter bedre på album enn live.

Konserten startet uspektakulært med Ravi på keyboard og trappet seg først virkelig opp da trommisen Erik Holm kom på scenen. Mannen på trommene var i slaget og sørget for den nødvendige kraften som dro fram stemningen. Ikke lenge etter refererte Ravi til Australias opptreden i Eurovision song contest, hvor de hadde med seg en keytar – ifølge ravi verdens beste instrument. Det hadde han snart også med seg på scenen.

Som en real self-made mann har han ved siden av keyboard, munnspill og keytar også en god del playback support med seg. Han er kanksje ikke et musikalsk talent, men han kan ordkunst. Tekstene og rimene hans er underholdende og måten han presenterer dem som en Ravi-rap har noe som får deg til å smile.

I et roligere tempo enn vanligvis tok Ravi publikum gjennom sine beste låter i litt over en time. Foruten Tsjeriåu og Dødsøt fremførte han også klassikerne E-ore og Utadæsjælåplevelse, avbrutt av noen ganske ukjente sanger eller rap uten instrumenter.

Ravi er en gatepoet og passet derfor utmerket til bunkerkonsertstedet Hulen, der han kunne komme i direkte kontakt med fansene sine. To ganger under konserten ga han spesiell oppmerksomhet til dem som ga ham full støtte, og sang til og med gratulerer med dagen til en av dem. De var for det meste med på klassikerne som han performte, men mistet fort interessen for Ravis roligere og mindre populære låter.

Han spilte en av sangene a cappella og virket som en far som fortalte historier til barna sine. Sånn er livet og det er tolkningen min. Det likte ikke Hulen-publikummet så godt, og de begynte å prate med hverandre. I det øyeblikket utviklet konserten seg til en poetkveld, men publikum ville synge med på klassikerne og fikk dem til også slutt. Ravi avsluttet konserten med to coverlåter, som gjorde det klart at han ga alt han kunne.

Ravi sørget for en full Hule. Han treffer kanskje ikke alle toner og sjekker litt for ofte grepene på keytar, men han en kultfigur. En figur med egen ravitet.