Foto: Ingrid Marie Slettemoen

Da The 1975 inntok Piknik i Parken i 2019, fikk de en merkelig plass i programmet. Som et av verdens største band, har de en stor headliner-status. Så spilte de på den mindre scenen Petrus til et mindre folketall enn forventet. Dette kom på ingen måte i veien for det som ble en svært minneverdig konsert

Les anmeldelsen her

I 2023 var ting snudd om - og de fikk endelig plassen de fortjente - på PiPs største scene og avsluttet festivalens første dag på den mest fantastiske måten.

Matty Healy hadde alt det han trengte på scenen for suksess: rødvin, lommelerke, røyk og flere antrekk å skifte til, for ikke å glemme en håndfull gitarer. Om all drikken på scenen var så lurt, kan debatteres. Han ble utvilsomt mer og mer beruset som konserten pågikk, uten at det gikk utover fremførelsene eller stemmen.



Fra første låt, Give Yourself a Try, var vi i hendene deres. Selv om resten av bandet var tause og holdt seg i bakgrunnen, spilte de så sømløst at det blåste varm glede gjennom kroppen. Gjensynet med TOOTIMETOOTIMETOOTIME kunne ikke vært bedre.

“Jeg tror dere i Skandinavia liker denne, så vi gir den en sjanse” sa Healy før den lune Sincerity Is Scary dro fram det beste fra bandet, som var backet av turnémusikere som hoppet mellom flere instrumenter.

Det var på nippet til å bikke over i kaotisk energi der Healy til tider smålig sjanglet, med en røyk i den ene hånda og rødvinsflaska i en annen. Dette ble nesten humoristisk under About You der en publikummer hadde kastet opp en lekehjerne på scenen som Healy holdt i hånda og stirret intenst på. Mange fikk nok et godt bilde her, ja.



Siden konserten i 2019 ble det sluppet to album. Først Notes On A Conditional Form i 2020 og Being Funny In A Foreign Language i fjor. Det var utrolig givende å endelig høre låter fra “Notes” live, etter intervjuet jeg gjorde med ham der han pratet om hvordan albumet kom til å se ut, da den skulle hete “Music for Cars”.

At If You’re Too Shy (Let Me Know) kun er tre år gammel er uforståelig, men så har det skjedd litt i verden siden den tid. Når publikum ble med å synge på instrumentalen på refrenget, vet du det var en vinner.

Les intervjuet her

The 1975 er nemlig mestere i å skape ren musikkglede som på de nye Happiness og I’m In Love With You som publikum allerede hadde rukket å lære seg hvert eneste ord til.

På Me & You Together Song var det en publikummer som satt seg på skuldrene til noen. Sikkerhetsvaktene prøvde å få henne ned, mens Healy ba henne si nei. “Jeg liker å se litt kaos”, sa han før han oppfordret alle til å gjøre det samme så lenge det var trygt. Dette skapte et uforglemmelig øyeblikk.



Når det ikke kun var store, gledesspredere av noen låter, ble stemningen mer følelsesladet på Somebody Else og I Always Wanna Die (Sometimes). Dette varte ikke lenge før det nok en gang var kjærlighet i lufta på Looking for Somebody (To Love) og I Couldn’t Be More In Love som viste noen av Healys sterkeste vokalprestasjoner denne kvelden.

Med de glitrende The Sound, Love It If We Made It og Sex var alt på plass. Bandet var i storform, Healy oppførte seg litt rotete, men hadde kontroll på stemme, spilling og fremførelse.

Publikum var forelsket, backingbandet var et godt supplement for å få fram The 1975 på sitt beste - og var bedre enn det de allerede var i 2019. Bare synd at lyden var så dårlig, både lav og til tider ganske grumsete.

Da konserten tilsynelatende var på overtid, spurte Healy om de hadde til én siste låt. Han ble stående alene på scenen med kassegitaren og leverte en nydelig Be My Mistake som avsluttet festivalens første dag med en tåre i øyekroken.