65-årige Nik Kershaw var stor popstjerne noen år på 80-tallet og hadde tre store hits i Norge i 1984, noe som forklarer at tusener samlet seg foran Skogscenen for å høre hans tre kvarter lange konsert.

Med sitt tighte band (fire musikere) åpnet han imidlertid med den ett år gamle Come On Down. Men deretter kom hitene på rekke og rad. Han spilte en kort gitarsolo på en lang versjon av Wide Boy - en av flere sanger der bassisten spilte tøft og funky. 80-tallslyden var der i fullt monn på Dancing Girls og skarptromme innledet popklassikeren The Riddle.

Så spilte Kershaw en av sine mindre hits, men som jeg syns er meget god: 1985-balladen When A Heart Beats. Han var pratsom mellom låtene, og introduserte faktisk Don Quixote med "min kone hater denne" (noe jeg er tilbøyelig til å være enig i).

De tre siste sangene ble møtt med stor jubel og allsang: klassikeren Wouldn't It Be Good, Chesney Hawkes' kjempehit fra 1991 (også i Norge) The One And Only (som Kershaw sa han skrev i 1989 og så la vekk) og en lang I Won't Let The Sun Go Down On Me, der vi fikk en instrumenal-intro og Kershaw ba publikum klappe med og til slutt lot dem synge a cappella.

Denne konserten var en som en fest der verten innfrir. Den humørfylte Nik Kershaws stemme er likedan og like bra som den var på 80-tallet, og han viste seg som en god gitarist.

Foto: Anne-Marie Forker