Foto: Oddbjørn Steffensen

Det første gitariffet minnet om Eurovision-vinneren Måneskin, men viser seg raskt til å være dansk rap med grunge klang. Fabräk er et mer eller mindre kjent new wave/punkrock band fra Danmark og sørget for riktig god festivalstemning. Det var action på scene og blant publikum. Gitarister som klatret opp scenestillas, vokalister som lå på gulvet og et publikum som slo seg løs i store moshpits.

Takket være Bergenfest kunne Anton og Sixten fra Fabräk for første gang reise til Norge. De prøvde å snakke norsk, men byttet for sikkerhets skyld over til engelsk da de ga en innledende forklaring om låtene. «Jeg vet at dere er fuckings drunk og jeg vet at dere vil danse, så la oss ha en fest», ropte Sixten ut. Med Shrek og skating som assosiasjon prøvde guttene å finne en kort og gøy introduksjon til sine låter.

Det var underholdning nok å se gitaristene som hoppet rundt og trommisen som jobbet, men vokalistene bidro enda mer til en real festkveld. De kastet seg selv kort ut i den feststemte moshpiten.



Fabräk kunne lett vært et dansk Nirvana med litt mer fornuft enn de amerikanske grunge-legendene. «Lets be crazy respectfully» sa Sixten da de spilte favorittlåten deres «Voldsom» De er litt hissige og provoserende, som gjør at en virkelig kan ta av. Dette er kanskje best for de som allerede har litt alkohol i seg, men også edru er konserten ganske gøy å oppleve.

«Hjemme i Danmark er vi populær for å være forferdelig live og vi vil vise det», sa Anton og spilte deretter en lang instrumentaldel. Moshpiten ventet på det perfekte øyeblikket for å hoppe på nytt, men denne låten ga ikke anledning for det. «Papirtiger» var for poppete for det med sine drømmende gitarer og myke rap.

Den neste låten bandet ville spille skulle vært en feature med den kjente danske artisten Ardit. Da de var i ferd med å begynne, fikk de beskjed om at det bare var seks minutter spilletid igjen. Så da droppet Fabräk spilleplanen og spilte Voldsom på nytt.

Fabräk er et band som virkelig er skapt for festivaler. De kan ikke sammenlignes med våre norske Undergrunn eller Ballinciaga, men svømmer på den nye middeleuropeiske grungebølgen.