Foto: Terje Dokken

Det amerikanske rockebandet Halestorm har tatt verden med storm, fra deres selvtitulerte debut i 2009 helt til Back From the Dead fra 2022.

Denne gang tok de turen til Tons of Rock og brakte varmen tilbake. Elisabeth “Lzzy” Hale og broren Arejay Hale viste nok en gang at de er en ustoppelig duo sammen med Joe Hottinger og Josh Smith.



Én ting skal være sikkert - og det er at man bør vende tilbake til Sentrum Scene 13. november for å få en større dose av det vi fikk sett i dag. Dette var nemlig en ekte maktprestasjon som andre frontfigurer bare må ta notater av.

Lzzy startet med å varme opp stemmebåndet på den måten hun kan best - ved å skrike så kraftfullt at dem inne i glasshuset til P3 må ha vært bekymret for at veggene kom til å knuse.

Halestorm fyrte av kruttet med I Miss the Misery og Love Bites (So Do I) som rocka sokkene av oss.

Halestorm fungerte utrolig godt i sette fyr på publikum som Freak Like Me. Hun unnskyldte bemerkningen om at hun følte seg “fuktig” med å spille kjærlighetslåten Takes My Life. Det var en rolig ballade som ikke gjorde så alt for mye ut av seg. Den hadde uansett sterk innlevelse fra Lzzy som alltid strålte med innlevelse og hadde jernkontroll over publikum.



Arejay Hale var en maskin på trommer. Han fikk dedikert tid for sin egen solo, og da vi trodde soloen ikke kunne bli større, motbeviste han det ved å dra frem to gigantiske trommestikker som han spilte like tight med - i tradisjon tro.

Lydbildet var sterkt og kjentes gjennom hele kroppen. Til å være vitne til Halestorm for første gang, må jeg si at Lzzy Hale er en av de aller dyktigste vokalistene jeg noensinne har hørt. At stemmen kunne ha så mye kraft i seg uten å se ut til å gå utover stemmebåndet hennes, vil jeg aldri kunne forstå.



En liten bakside var at de enorme presasjonene ga mye av den samme følelsen. De siste låtene av settet var like energiske og effektive som tidligere, men det føltes også ut som de "store" låtene var brukt opp på starten.

Ikke at energien tapte seg, men sangene var bare mer av det samme, selv om det var utrolig bra.

Kanskje de får vist enda flere sider av seg når de får lengre spilletid på Sentrum Scene? Det er bare én måte å finne ut det på, og det er å møte opp.