Foto: Terje Dokken
I likhet med At the Gates som spilte på torsdag, fikk vi nok et ikonisk Göteborg-band til å headline Tons of Rock - og wow, som de leverte!Selv om In Flames beskrives enkelte steder som et melodisk death metal-band, hadde de også et alternativt lydbilde i at Anders Fridén klarte å veksle mellom growling og synging.
Det kunne fort ha blitt statisk, men bandet var med fra første sang og ga oss en konsert som var Scream-scenen verdig.
Også resten av bandet spilte alt fra det brutale til rytmepartier som var fengende og teknisk imponerende. Særlig temposkiftene og de ulike segmentene de spilte igjennom skapte god dynamikk i musikken.
Bandet har gjennomgått ulike utskiftninger i medlemmer over årene. Blant annet erstattet Liam Wilson fra The Dillinger Escape Plan, Bryce Paul på bass tidlig juni.
Wilson gjorde en solid jobb med å holde bandet sammen, med pulserende, hardbarka riff som på Everything’s Gone og Where the Dead Ships Dwell.
Det var også fint at de vekslet mellom gammelt og nytt. Behind Space. Vi fikk også “disco” på Cloud Connected og ekte metallglede på Only for the Weak.
Den nye Foregone, Pt. 1 fikk ikke like mye respons som sistnevnte, men det hadde ikke noe å si på utførelsen. Samme med State of Slow Decay som også er fra deres nyeste utgivelse Foregone.
Særlig The Mirror’s Truth og I Am Above traff på riktig sted. Låtenes brennheite riff blant Tanner Waynes kick-drums var deilig for ørene. Responsen de fikk var fortjent.
“Oslo, dette er den beste konserten vi har hatt i sommer”, sa Fridén mot slutten. Etter en festival med flere fantastiske konserter, føler jeg det er riktig å si at In Flames-konserten på Tons of Rock var én av festivalens høydepunkt.
