Foto: Marius Dale
Endelig! Etter nesten fire ulidelig lange år uten et eneste besøk fra Rival Sons på en norsk konsertscene, var de joviale rockestjernene omsider på plass igjen på norsk jord for å gjøre to eksklusive festivaljobber.
Det er godt mulig at gutta fra Long Beach California har lengtet like mye som fansen også, for de reiste utrolig nok ens ærend for å gjøre kun to konserter i Europa denne sommeren: Malakoff og Bukta. Det er med andre ord all grunn til å føle seg privilegert dersom du var så heldig å få med deg en av konsertene.
Rival Sons tar oss med på en herlig og heftig time. Kanskje litt i knappeste laget for et band som har så brutalt mye bra å ta av, noe trommis Mike Miley også hinter forsiktig om når vi tar en prat med han et lite kvarter før de går på. Til gjengjeld får vi servert et parlaust intensivt og særdeles smakfullt sammensatt set – et perfekt følge for en perfekt sommerkveld i nydelige Nordfjordeid.
Festen starter med åpningslåta fra Darkfighter, mesterstykket som bandet ga ut så nylig som i juni, og som til høsten blir etterfulgt av Lightbringer.
Å fyre i gang et festivalset for et blandet publikum med en såpass fersk låt som Mirrors, er dristig nok. Men Rival Sons veit selvfølgelig hva de gjør. Låta sitter som ei kule – og funker om mulig enda bedre enn den gjør på plate – muligens fordi bandet var valgt å legge den litt ned i forhold til albumversjonen? Den høres rett og slett langt feitere ut. Du verden for en åpning!
Rival Sons følger på med en herlig blanding av gamle og nye perler. Det låter hakket mer vitalt enn det vi tidvis har sett og hørt tidligere, og oppleves nesten like forfriskende som da vi så bandet for første gang i 2012.
Ekstra stas er det å være vitne til at bandet har ryddet plass til en overraskende bra andel av låter fra Darkfighter - og det til tross for et noe kort headliner-set. Ikke minst er det gledelig at de nye låtene funker så til de grader bra på en breddefestival som Malakoff. Dette lover godt for høstens turné! Til og med Bird in the Hand, som undertegnede var noe skeptisk til om ville funke live, låter helt superb.
Publikum er også med hele veien gjennom det som tidvis er et musikalsk vekkelsesmøte for en lydhør menighet ledet av rocke-pastor Buchanan.
Det blir heldigvis ikke fire år til neste gang Rival Sons kommer til Norge igjen. Allerede i november er de tilbake for å gjøre to konserter i Bergen og Oslo. Gjett om vi gleder oss! Kanskje de på et eller annet tidspunkt også får følge av den norske trioen Main Street Revival som Jay namedropper etter å ha blitt overrakt bandets LP?
