Foto: Marius Dale
Det er nesten så vi begynner å lure på om The HU er hjemsøkt av logistikkspøkelser. På Malakoff sørget nemlig logistikkproblemer for at bandet i hurten og sturten ble flyttet fra hovedscenen til det langt mindre amfiet, noe som gjorde sitt til at metalsugne festivalgjengere måtte småløpe for å sikre seg ålreit plass på Malakoff-debuten til den mongolske metalsensasjonen. Merksnodig likt det som skjedde under fjorårets norgesbesøk, der konserten ble flyttet fra Sentrum Scene til Rockefeller etter at utstyret ble sittende fast i tollen i fire dager.
Forvirring og logistikktrøbbel til tross: The HU kommer godt og hardt ut fra start, og har publikum i sin hu-hu-hule hånd fra begynnelse til slutt.
Komboen strupesang, suggerende rytmer, og metal framført på mongolske folkemusikkinstrumenter, ser ut til å ha en tidvis hypnotiserende effekt på et særdeles velvillig publikum, som mer enn en gang kommer med høylydte kamprop når mørket har begynt å senke seg over Nordfjordeid.
Hardtarbeidende The HU er ute på en heftig turné, og låter bortimot akkurat som tight og tøft som vi forventer av et band som har opparbeidet seg en etter hvert svært så respektabel liste med gigs.
Coverversjonen av Metallica-klassikeren Through The Never føles totalt unødvendig. The HU sine låter står seg mer enn godt nok på egne bein. De fleste i amfiet ser derimot ut til å sette pris på frieriet.
