Foto: IhneBilder
Embla & The Karidotters får æren av å åpne hovedscenen på festivalens andre dag. Et band som ble startet på nachspiel etter at Razika spilte sin avslutningskonsert for to år siden på nettopp Øya. Etter at de vant Spellemann for debutalbumet Hello I’m Embla så har de også litt å bevise.
Det er et utvidet band som kommer på scenen og allerede fra første låt både ser og høres de ut som en million dollars. Som seg hør og bør er det mye hjerte og smerte i tekstene til Embla og vi får servert et par morsomme anekdoter her og der. Du skal mislike country ganske sterkt for å ikke bli revet med av Embla & The Karidotters. Det er kvalitet i alle ledd og det leveres med en stor sjarm og utstråling.
Spesielt imponert blir jeg av Simen Følstad Nilsen på pedal steel, et instrument han etter sigende bare har spilt i et år. Jeg tar av meg hatten. En som også har øvd inn et nytt instrument, men det bare på en måned er bandets gjestemusiker for anledningen – Maciek Ofstad fra Kvelertak kommer inn og spiller banjo på tre låter. Imponerende det også.
Det er mulig det er litt smalt, men høydepunktet for meg var den smått geniale, men også ytterst morsomme vrien med synkron øl-boks-åpning som perkusjon. Og at bandet line-dance’et seg ut av scenen.
