Foto: Maja Brenna
En av artistene som hadde fortjent mye mer hype både i forkant av - og under - festivalen, er Sandnes-artisten Beharie. Han var satt opp på Amfiet midt på ettermidagen, en scene han bør og skal stå på, og som sansynligvis også blir hans scene neste gang - men da senere på kvelden. Som et av norges muligens aller største relativt nye talenter, både som låtskriver og liveartist, var det flott å se Beharie kunne virkelig utfolde seg på den store scenen. Her var det store sceneprops, fullt band med ekstra korister og perkusjon, og med Beharie selv som det store midtpunktet.Han har en fengslende utstråling, og en stemme som favner både soul og rock på en elegant måte. Men overraskende nok virket det som om majoriteten av festivalgjengerne rett og slett har sovet litt på vakt når det kommer til Spellemannvinnende Beharie. Mange hadde samlet seg foran scenen, men det var ikke før konserten hadde pågått en stund at forbigående publikummere oppdaget hva som skjedde på hovedscenen og stoppet opp for å få med seg konserten. Når de først gjorde det, stoppet enda flere, og til slutt var det ganske så fullt i bakkene oppover mot Tøyenbadet.
Konserten preges, naturlig nok, av en litt begrenset back-katalog. Til tross for sterke låter og gode smakebiter er det fortsatt ikke kommet noe album, bare EPer og singler. Og at folk ikke kjenner til låtene i forkant får ofte et festivalpublikum til å nye en konsert som bakgrunnsstøy mens man skravler med de rundt seg. Det er ikke til å unngå, spesielt i solen med en pils i hånda, men når Beharie og band virkelig trår til, stilnet selv et sol-brisent Øyapublikum med gåsehud på armene.
