Foto: Anne-Marie Forker

The Soundtrack Of Our Lives starter med Mantra Slider. Låta har en svevende og rolig start, men et gitarriff kjører det igang. Det klappes i låta, og publikum er med og klapper. Det er god dynamikk i låta. Den bygger seg opp mot et klimaks. Firmament Vacation er om ikke jeg tar helt feil kjent som introen til Thomas Seltzers Trygdekontoret. Dette er vel eneste låt de har hvor de nevner bandnavnet sitt. En grånende Ebbot Lundberg holder seg godt vokalmessig og har fortsatt en Jesus-lignende kjortel og utstråling fra scenen. Låta har et ganske massivt lydbilde, men det er gitarriffet som driver melodien fremover.

Svenskene spiller raskere og litt villere på den korte og fengende Galaxy Gramophone. Ebbot er ganske intens i vokalen , mens et hammondorgelriff kjører på Gran Canaria Kompet bygger seg sakte opp, mens Ebbott styrer showet mesteparten av låta. De har et lite, men støyete mellomspill før Big Time. Et fuzzete gitarriff og en showende Ebbott er i førersetet når bandet virkelig slipper seg løs og gjør denne låta til en fest med fullt kjør fra scenen og bare smil i teltet. Dow Jones Syndrome har simultant synth, bass og gitarriff. Det låter tøfft, og blir enda bedre når vokalen kommer inn. Det går raskt og villt for seg, men såpass kontrollert av det låter pent.



Second Life Replay er en ganske rolig låt med cymbalolignende lyder fra tangentene. Det er tydelig i Sirkus at dette er en populær låt. De har en bro over et tiltakende og medrivende ooohh. Det tar seg mer og mer opp, særlig i vokalen. Keyboardisten avslutter med å spille på Hammondorgel samtidig med synthen. Godlåta Surround Sister har et skummelt fengende gitarriff etter at bass og trommer starter låta. En mer kontrollert Ebbott synger pent på denne herlige låta. Det er godt trøkk her, det gir meg gåsehud hvor bra det er.

21st Century Rip Off er kanskje ikke deres mest positive låt, men her det rett på med fullt trøkk. Trompet og sax kommer inn i løpet av låta og lager med støy enn melodi. Det blir litt stampende og nesten samtidsmusikk en stund, før det tar av med en skikkelig utblåsning mot slutten av låta. De roer det kraftig ned med fine Broken Imaginary Time. Selv om låta har ewt rolig tempo, tiltar intensiteten etterhvert. Her legger Ebbott selg en stund for høyt i toneleie. Det klarer han ikke å holde, og må justere seg ned. Ebbott er mer intens igjen i den fjonge rockelåta Instant Repeater '99 Det er bra trøkk i bandet også, som topper låta med en gitarsolo Vokalisten drar med seg publikum også.



Nevermore har en noe rar start både vokalmessig og i komp, men de retter det opp fort. En god gitarsolo retter opp inntrykket av bandet. De spiller godt, men Ebbotts stemme skurrer litt. Låta roer seg ned og orgelet er fokus. Bandet avslutter med The Passover. Låta klappes igang. Den starter med et rolig komp og en klimprende gitar. Vokalen er intens, og det mer mer trøkk i bandet utover låta. Hammondorgelet tiltar, og Ebbott er ropende i vokalen, mens bandet korer kontrollert. De roer det ned mot slutten og avslutter med at de håper å se publikum igjen. Jeg håper jeg snakker for resten av publikum når jeg sier at jeg håper å se bandet igjen også, og ikke at det skal gå over 10 år til neste gang.