Foto: Øystein Bagle-Tennebø



Det var festivalen Høstsabbat som hadde fått den store æra av å premiere Witch Club Satan sitt nye show, Bloodmother. Og det var ganske mange som hadde fått med seg all hypen og bussinga om denne norske trioen. Sjølv har heksene hatt nedtelling på Instagram, og dei har lova eit heftig nytt show, som skulle grave i relasjonen mellom mor og dotter. Det flyt av blod gjennom heile konserten, og det rådar ei trolsk stemning med raudt lys i kyrkjerommet i Jakobs kyrkja.



I ei uventa og heilag allianse mellom ekstremmetall og teater, introduserte Witch Club Satan publikummet sitt for 50 minutt med mystikk og eksperiment i Jakobs Kyrkje. Dette arrangementet, som fann stad i eit unikt krysningspunkt mellom kunstformer, gav opphav til ei oppleving som var like mektig som den var tankevekkande.

Witch Club Satan har alltid vore kjent for si utfordrande ekstremmetallmusikk og scenekunst, men denne kvelden tok dei det til nye høgder. Når Nikoline Spjelkavik, Victoria Røising og Johanna Kleive er på scena, er dei levande arketype av det mystiske og grenselaue, og saman skaper bandet ei atmosfære som fekk publikummet til å gløyme tid og stad.



Musikken som Witch Club Satan leverte, var ei saleg blanding av dundrande ekstremmetallriff, støy, og gotiske tonar. Det var som om dei skapte si eiga musikalske arketype - ei som låg ein stad mellom det apokalyptiske og det heilage. Denne musikken tok fram djuptgåande kjensler og tankar som publikum knapt hadde forestilt seg.

Men det var ikkje berre musikken som trollbandt oss denne kvelden. Witch Club Satan introduserte teatralsk element som var ekstremt treffande og effektfullt, og dei tok oss med på ei reise gjennom ei anna verkelegheit. Det var augeblinkar der ekstremmetall og teater vart eins, og vi kjende oss som deltakarar i eit rituale for det ukjente.



Midt i all denne mystikken var det også ei djupare historie som vart fortalt. Forholdet mellom mor og dotter var eit sentralt tema, og det vart utforska på ein måte som fekk oss til å gruble over våre eigne familieband. Heksene hadde fått med seg skodespelar Janne Aass til å gestalte morsarketypåen, og saman formidla dei ei kompleks og hjarteskjærande historie som rørte ved sjelene våre.

Det mest merkverdige med Witch Club Satan er deira evne til å fylle ei tomrom i eit ekstremt mannsdominert musikkmiljø. Dei bryt ned barrierar og utfordrar konvensjonar, og gjev kvinner og alle som kjenner seg marginaliserte ei sterk stemme i bransjen. Denne kvelden var eit manifest av feminin kraft og kreativitet.



I Jakobs Kyrkje vart vi vitne til ei uforgløymeleg oppleving. Witch Club Satan samla ekstremmetall og teater, skapte sine eigne arketyper, utforska forholdet mellom mor og dotter, og fylte eit djupt tomrom i ei mannsdominert verd. Dette var meir enn ein konsert - det var ei heilag seremoni, og vi gjekk derifrå med sjelene våre rike og tankane våre utfordra. Witch Club Satan har skapt magi, og det er ei magi som vil halde fram med å inspirere og fascinere oss lenge etter at kyrkjeklokka har stilna.