Foto: Hedvig Fjøsne Bredesen
Ekteparet fra Mali spilte i går for full sal på Cosmopolite Scene. Publikum var entusiastiske fra første låt, og særlig i de fremste radene var det mye dansing. Bandet var hele tiden i god dialog med publikum. Mariam oppmuntret til allsang på flere av sangene, og fikk fort publikum med seg, blant annet under fremføringen av Africa fra 2008 albumet Welcome to Mali. Bassspiller Yao Dembele var bandets energibombe som sørget for god stemning og oppmuntret publikum til å lage liv og røre gjennom hele settet. Med seg hadde duoen også Charles Frederik Avot på keyboard, og Yvo Abadi på trommer.
Amadou & Mariam har en lang karriere bak seg. De møttes på et institutt for unge blinde i Mali i ungdomsårene og gav ut sitt første album i 1989. Gjennom årene har musikken deres utviklet seg fra å være sparsommelig og akustisk til å inkludere mange ulike instrumenter, og i tillegg få et mer elektronisk og rock-basert lydbilde. Strenge-instrumenter, da særlig lead-gitar og bass, er en stor del av musikken til duoen, og i går ble det duket for flere anledninger hvor Amadou kunne spille solo-partier eller riffer, ofte med selskap fra basspilleren Yao Dembele.
Det at Amadou & Mariam har utviklet sin sound gjennom karrieren og blitt mer rock-baserte, var også tydelig i går kveld. Mens trommer som doun doun og djembe har blitt brukt i mye av deres musikk, var det ingen vest-afrikanske trommer å høre i går. Under gårsdagens konsert kunne jeg til tider savne noen av instrumentene som skaper den sjelfulle, melankolske klangen i særlig de tidligere låtene til duoen. Jeg tenker på albumversjonen til en av duoens mest kjente og elskede låter; Je pense à toi fra deres internasjonale gjennombrudds album Sou Ni Tile.
I album versjonen av Je pense à toi finner vi den sør-indiske tabla trommen, som sammen med den melankolske fiolinen, skaper en særegen magi i den fantastiske låten. Under gårsdagens opptreden var hverken tablaen eller strykeinstrumenter til stede, og låten fikk et mer rocka lydbilde med hjelp av trommene til Yvo Abadi. Absolutt ikke dårlig, men noe av det som gjør Je pense à toi til en så rørende låt ble litt borte grunnet fraværet av visse instrumenter.
Der hvor bandet gjorde det best i går kveld etter min mening, var på de mer energifylte, dansbare låtene. Og disse var det mange av, til publikum sin store begeistring. La réalité hadde masse energi og var en av flere låter med lange riffer og solo-partier på gitar. Duoen utstråler en varme og et engasjement som det er lett å bli smittet av. Amadou pratet mye mellom låtene, stort sett på fransk, og hadde en tilknytning til publikum fra første låt. Konserter blir som regel bedre av at publikum og band spiller på energien til hverandre, og i går kveld var et slikt tilfelle. Under kveldens siste låt fikk også en danser fra publikum komme opp på scenen.
Amadou & Mariam har tidligere uttalt at et av målene sine med musikken er å gjøre folk glade. Bofou Safou fra 2017 albumet deres La Confusion var et av flere låter fremført under gårsdagens konsert som spredde masse positiv glede med sine oppløftende og lekne melodier.
Duoen giftet seg i 1980 og har laget musikk sammen i flere ti år. Det å være et musikalsk par er intet nytt i musikkens verden, og det finnes nok av eksempler på destruktive forhold i band (Fleetwood Mac og Sonic Youth for å nevne noen). Men Amadou & Mariam virker (i det minste fra utsiden å dømme) å ha en noe mer harmonisk balanse mellom bandlivet og forholdet. Deres nyeste album Eclipse, utgitt i fjor, oppsummerer deres reise gjennom livet sammen. Om ikke det er en ode til kjærligheten så vet ikke jeg. Under fremføringen av Sabali i går kveld strøk Mariam sin partner kjærlig på skulderen.
Selv om de nærmer seg 70-årene, har duoen fra Mali store mengder energi å gi. I går kveld fikk publikum på Cosmopolite Scene føle på den positive energien som bandet sprer, og tilbringe noen timer i dans og glede.
