Foto: Terje Dokken
Til høsten er Lloyd Coles debutplate ”Rattlesnakes” 40 år gammel. Den gangen var det The Commotions som sto bak han, men på Vulkan Arena lørdag var det ingen. Kun en hvitkledd, gråhåret gammel helt med akustisk gitar og 30 låter fra fire tiår på agendaen. Gode låter, vel og merke.
Det er lenge siden besøkene på Sardines og Rockefeller på 80-tallet, men et voksent publikum har fremdeles Lloyd Cole i platehylla, i spillelistene sine og ikke minst i minnene.
Foreståelig nok, for han har levert jevnt og trutt hele veien. Nå blir engelskmannen fra Buxton i England 63 om halvannen uke, men det ser ikke ut til at han bremser opp med det første.
I Oslo åpnet han med 34 år gamle ”Don´t Look Back” fra den selvtitulerte solodebuten fra 1990. Han har også et nytt album ute, On Pain fra i fjor, uten at han tredde det nedover hodet vårt på noen måte. Tittelsporet kom tidlig, før ”The Idiot” kom i andre sett og beviste at han fremdeles har det som låtskriver.
Ikke uventet var det The Commotions-låtene som lokket frem allsangen. ”Mr. Malcontent” fra Mainstream var først ut av den bolken, før ”Rattlesnakes” kom allerede før halvtimen var gått på Vulkan. Det ble også et velkomment gjenhør med ”2cv” og ”Tried To Rock” inni mellom solostoff fra 90-tallsfavoritter som ”Like Lovers Do” og ”Pay For It”. Fine greier!
Lloyd spilte fint og sang med den stemmen vi kjenner. Fortellende, ydmyk og passelig stillferdig og med et forsiktig bukk etter hver av dem. På ”My Other Life” fra Music In A Foreign Language fra 2003 misset han litt i teksten og ikke minst i sluttakkorden før han la tørt til etterpå; ”If you hear these songs perfectly performed, you are probably at a tribute show”.
Lloyd Cole gikk litt av radaren for flere etter milleniumsskiftet. En periode han i ettertid kaller ”the height of my invisibility”. Men har kommet mye fint herfra likevel, ikke minst nevnte Music In A Foreign Language, Antidepressant og Broken Record som vi fikk noen smakebiter fra. Oppfordringen er å sjekke ut Lloyds katalog fra dette årtusenet også.
Men med en artist som har vært med en god stund er det det eldste som får best avkastning. En låt som ”Are You Ready To Be Heartbroken?” må med, i tillegg til ”Brand New Friend” og ”Jennifer She Said”. Han hadde til og med børstet støvet av Easy Pieces´ ”Cut Me Down” før han gikk av etter nesten to timers spilletid og rundt 30 låter med publikumsoppfordringen ”Lost Weekend” og den endelige avskjeden ”Forest Fire”.
En lang kveld som ikke føltes som det i det hele tatt. Fort gjort når man skal gjennom 40 år, og man koser seg hele veien.
