Foto: Stian Schløsser Møller


I Sverige anerkjennes hun som en av landets største stjerner med tre album og flust med priser fra blant annet Grammisgalan, Sveriges svar på Spellemann, siden debuten i 2013. Internasjonalt kan hun sies å dessverre falle noe mer under kategorien one-hit-wonder med populære «Younger» fra 2013, i tillegg til et par gjenkjennbare hits i etterkant som «Still», «I Owe You Nothing» og «Remember». Etter rundt en og en halv time med henne live er det derimot åpenbart at hun definitivt også på tvers av landegrenser fortjener å havne på radaren til flere enn kun hjemlandet.

Turneen hun nå har begitt seg ut på feirer hennes tredje album The One After Me , som beveger seg noe mer inn i RnB universet enn soulpopen hun har blitt kjent for. Da albumet er ganske nytt, utgitt i fjor, trenger hun kanskje litt mer tid på å bli godt kjent med materialet live, men det merkes allerede at det gamle materialet omfavner stemmen hennes og lar henne skinne som fortjent noe mer enn det nye. Likevel gjør blandingen av de mer lavmælte og rytmiske RnB-låtene og de mer kraftfulle soul-pop balladene helhetlig kvelden godt kuratert mellom tårevåte og dansbare øyeblikk.



Kvelden varmes opp av Waterbaby, som gir oss en god smakebit, men med minst tre cover og kun et par låter av henne selv, som hun også selv kommenterer, etterlater hun lite inntrykk annet enn å fylle litt av ventetiden på Seinabo Sey.

Kvart over ni kommer endelig hovedattraksjonen opp på scenen og sparker i gang torsdagskvelden med «Blessed», etterfulgt av «COFFEE REMIX» og «Rom-com». Et stort smil brer seg raskt over Seinabo da hun ser utover den nesten utsolgte salen, noe som raskt gjengjeldes av oss i publikum som allerede kjenner på hjertevarmen hun utstråler. Den svenske artisten har en jordnærhet og komfortabelhet på scenen som raskt omfavner oss i publikum, både i publikumskontakten hun har og sjelen hun legger i musikken. I løpet av kvelden er hun som storesøsteren som holder oss alle i hånden gjennom livet med visdomsord fra et liv vel levd. Den varme klemmen de fleste av oss trengte etter at minusgradene igjen har krøpet inn over Oslo.

Selv om de nyere låtene også er gode, blir det som nevnt først tydelig når hun går litt lengre tilbake i tid med «Words», «Still» og «Younger» hvor sterk vokalen hennes virkelig er. For dette er en stemme få gjennom tidene har klart å bære. Vi snakker en moderne tids Aretha Franklin eller Nina Simone, men med en særegenhet og eierskap til musikken som gjør henne til sin egen person og ikke kun etterfølger i andre sine sko. Det er en stemme som skiller seg ut, den typen artist du vet fra sekundet du hører henne synge at dette er Seinabo Sey. Og det stråler det superstjernefaktor av.



Det er også forfriskende med en artist som kan tulle litt med sitt eget til tider klisjé materiale der hun etter «I Love You» fra 2018 anerkjenner hvordan musikken hennes har endret i takt med livet. Hvor en jo eldre en er blir mer og mer tynget ned av realitetens byrder og bytter ut drømmer med virkelighet. Noe Seinabo skildrer gjennom å ha gått fra «I Love You» til «I’m Just Mad, Bitch». Et lattermildt publikum ser ut til å lett kan kjenne seg igjen, inkludert undertegnede.

Om ikke talentet vi er vitne til har vist seg godt nok fram til nå er det etter et rått høydepunkt med «I Owe you Nothing» etterfulgt av tårevåte «Remember» og «Never get used to» stadfestet i alle som er her. Det er rett og slett en mektig konsert, og etter encore med «Shores» og «You» har i alle fall undertegnede fått Seinabo Sey tilbake på radaren.