Sivert Høyem på Operaen

Foto: Johannes Andersen

I januar slapp Sivert Høyem sitt nye album, On An Island, og i går kveld startet han sin turné med to konserter på én kveld i Operaen. Musikknyheter var tilstede på kveldens andre konsert. On An Island albumet er spilt inn i det gamle bedehuset på Nyksund i Nordland. Nyksund var en gang et stort fiskevær, men huser i dag bare et fåtall fastboende. Der ute i havgapet, spilte Høyem inn platen.

Allerede før bandet kommer på scenen, iscenesettes stemningen fra albumet og Nyksund. Lyden av bølger som slår mot land, og blinkende lys som kan minne om skipslykter ute på havet en uværs natt. Så kommer Høyem og bandet ut på scenen og setter i gang med kveldens første låt, som også er albumets første sang. Nemlig den vakre og drømmende tittellåten On An Island.



Neste låt ut er platens andre sang, Two Green Feathers. Dette får undertegnede i noen øyeblikk til å lure på om vi vil få høre hele albumet i kronologisk rekkefølge. Tredje sang legger denne teorien død, når Høyem fremfører Blown Away fra 2011 albumet Long Slow Distance, og med det forsikrer Høyem publikum om at de går en mindre forutsigbar kveld i møte. Faktisk tar det en stund før bandet vender tilbake til det nyeste albumet. Ja, vi skal faktisk helt til ellevte låt før vi hører noe fra On An Island igjen. Vi får da høre Now You See Me, Now You Don’t, som tar seg veldig godt ut live. Her tar Sivert i bruk hele scenen med dans, gestikulering og interaksjon med resten av bandet. Ja, låten og fremføringen har rett og slett mye omph, eller fart i seg.

Det tekniske virker å være på plass fra første låt, både hos Høyem og bandet. Det sitter. Særlig vokalene til Høyem lever opp til sitt potensiale. Men en viss tilbakeholdenhet kan likevel sies å ligge i luften der oppe på scenen. Utover settet slipper samtlige på scenen seg mer løs. Kanskje er dette et bevisst valg, ettersom flere av de mer høylytte sangene kommer senere i settet. Høyem går i hvert fall fra å bli stående ved mikrofonen midt på scenen, til å bruke hele gulvet. Bandmedlemmene slipper seg også mer løs. Cato Salsa og Christer Knutsen har god samspill på gitar blant annet under Give It A Whirl. Denne endringen hos bandet ser ut til å skje omtrent 1/4 inn i konserten, under fremføringen av sjanti-lignende Black And Gold.



Høyem tar seg også god tid før han interagerer med publikum. Ja, vi må en syv eller åtte låter inn, før han henvender seg direkte til salen. Når han først gjør det, er det med selvinnsikt og humor.
- Jeg kommer sikkert til å snakke mer med dere etter hvert, men jeg må først akklimatisere meg selv, bli vant til å stå her på scenen, innrømmer han med et smil.
- Jeg er ikke så god på sånt- Halvdan Sivertsen derimot er veldig flink på å snakke mellom sanger, legger han til før han vender tilbake til sitt rette element og får med seg Hilde Marie Kjersem på en duett under My Thieving Heart.

Into The Sea, fra Exiles albumet, blir en av kveldens mest fengslende fremføringer. Her er det masse selvtillit å spore hos bandet. Den ærverdige konsertsalen i Operaen får preg av en rockekonsert-hall når publikum begynner å bevege seg i sine pent nummererte seter. Noen rader foran meg vaier en person demonstrativt med armene i takt med musikken, og jeg lurer et øyeblikk på om vedkommende sin noe mer stillesittende sidemann vil få nok og si ifra. Men det hele ser ut til å falle i god jord. Og hvordan kan det ikke det, når en mann med slik en rungende, dyp og hypnotisk røst synger "into the sea, make love, make waves."



Høyem har med seg Christer Knutsen, Børge Fjordheim, Cato Salsa og Øystein Frantzvåg på scenen. Mange instrumenter tas i bruk i løpet av kvelden. Mens hovedinnslagene forblir bass, gitar, keyboard og perkusjon, tas det også i bruk rørklokker, trekkspill, tamburin og marakas. I Not Enough Light, fra det nyeste albumet, blir både trekkspill og tamburin tatt i bruk, blant annet under det irske folkemusikk-lydende mellomspillet. On An Island albumet har melodisk sett mange keltiske trekk i seg, kombinert med tekster som refererer til norsk litteratur, har et mytisk preg og en sterk fortellerstemme. Dette er et godt utgangspunkt for live fremføringer. Særlig illevarslende Now You See Me, Now You Don't, blir en briljant låt å se live i Operaen.

Dette ble en solid start for Høyem sitt On An Island turné. Det er tydelig at musikken som ble skapt på et forlatt fiskevær i nord, fortsatt holder på magien når fremført her i storbyen.