«'ere we, 'ere we, 'ere we fooking go!» ljomet gjennom lokalet og ølsalget til John DEE må ha gått opp tilsvarende prosentandel briter som var tilstede, for det var overraskende mange overstadig snydens publikummere til stede. Og sansynligvis ren flaks at sjenketilsynet IKKE var det. Da bandet gikk på scenen og ekkoet «Here we fucking go!»- messinga i "Red Smoke" gikk publikum bananas og vill dansing, moshpits og øldusjer haglet.
Vokalist Jonny Yerrell & co var et overdimensjonert band på altor liten scene, med en lysrigg som nok også hadde fått skinne (!) enda mer hadde konserten vært på Vulkan eller Parkteatret. Men selv med liten plass til å bevege seg på, koste bandet seg tilsynelatende veldig, og hadde kun lovord om Norgesopplevelsene sålangt.
Bandet har på relativt kort tid opparbeidet seg en grei backkatalog. Etter å ha blitt dannet i 2017 slapp de debutalbumet "Kids Off the Estate" i 2021, og fulgte like godt opp med nye album allerede i 2023 og nå nylig i mars i år. Vi fikk, i løpet av John DEE-konserten høre spor fra hvert album, og dette er et band som ikke bryr seg voldsomt mye om sjangergrenser. Her hører man likheter til alt fra Arctic Monkeys til kanskje spesielt The LaFontaines, men med den røde tråden at det engasjerer publikum voldsomt. Låta "2006" fra det nye albumet fikk, til tross for sin ferske levetid, full allsang fra et hoppende og dansende publikum, de fleste muligens unge nok til at 2006 med sin MySpace, LimeWire og MSN faktisk føles som en nostalgisk drøm.
Det at Yerrel ikke hadde voldsomt mye plass til å bevege seg på bidro litt til at sceneshowet til tider føltes litt mer stillestående enn man kunne ønsket seg, det ble mye peking på publikum og nikking med hodet, men med tidenes lad-attitude gjorde han nok så godt han kunne på den little scenen. Og det han ikke fikk utrettet på scenen, tok et utrettelig publikum seg godt av foran scenen med et uendelig antall moshpits hele kvelden gjennom. Energien dalte ikke på noe tidspunkt, men holdt seg like høy gjennom hele konserten.
For The Reytons er det å kunne turnere Norge og Europa som en drøm de aldri trodde kunne gå i oppfyllelse. De kommer fra trange kår i Rotherham, en industriell og relativt fattig by i Yorkshire i England. De vokste opp i en såkalt "estate" (tilsvarende norske sosialboliger), og er "unapolegetically working class". Det er en egen stolthet i det å klare seg selv, uten familiepenger, arv, eller andre privilegier å støtte seg på. Dette skinner klart igjennom i mange av låtene deres. «Rotherham is a shithole, but it’s our shithole» bedyrer Yerrel og smeller i gang en av konsertens siste låter, "Kids Off The Estate. "
The Reytons er et band vi garantert kommer til å se og høre mer av også her til lands fremover, og det vil være svært overraskende om de ikke blir booket til et noget større lokale neste gang de tar turen over Nordsjøen til våre breddegrader.
