Mobilfoto (grunnet fotokontrakt): Odd Inge Rand
Bryan Adams har for lengst havnet i et segment som en evigung artist som også får godt voksne til å føle seg like unge. Om man hører til 80-talls eller 90-tallsgenerasjonen som unge voksne musikk-konsumenter, så traff Bryan Adams (65 år til høsten) klokkerent ut til et godt voksent publikum nok en gang i Oslo mandag.
Det er andre gang han er i Spektrum under «So Happy It Hurts»-overskriften, og det er stappfullt i storstua. Et sted han spilte for 4-5.000 både i 1994 og 1996, men i senere tid har solgt ut flere ganger. Uten noen nevneverdige nye hits i bagasjen. Rart med det. Man er relevant, så er man helt ute, så blir man «classic» og «vintage». Hvor mye det siste segmentet selger av billetter verden rundt kan man både spørre Bruce Springsteen, Rod Stewart, Sting og alle de andre om. I går startet Rolling Stones en ny turné med 81-åringen Mick Jagger i front.
Nok om det.
For den som er yngst i akkurat den leieren, altså Bryan Adams, er det låter fra album som «Cuts Like A Knife» (1983), «Reckless» (1984) og «Waking Up The Neighbours” (1991) folk har hørt på, og fremdeles hører på. Om det er stadionhymner som «Can’t Stop This Thing We Started” og “Somebody» (som kom tidlig) eller «It’s Only Love» (midtveis) eller «Summer of 69», «Run To You» og «Cuts Like A Knife» (mot slutten). Vi får også nok ballader og tenke tilbake til ungdomsforelskelsene våre med, om de heter «Heaven» (fæl ny versjon da, Bryan!), «Everything I Do (I Do It For You)» eller avslutningen med «Straight Through The Heart» og «All For Love». Check, check og check i minneboka for de aller fleste av de rundt 9.000 tilstede.
Ok, kanskje var denne konserten litt mer rutinepreget og ørlite mer sliten enn den vi opplevde i 2022. Men Bryan Adams leverte i 2 timer og 15 minutter i originaltoneart likevel, selv om «Please Forgive Me», «Here I Am» og noen andre var litt mer anstrengte enn for noen få år siden. Noe må vi da få lov å ta deg på, din irriterende sunne evighetsmaskin.
Avdelingen med ønskelåter var også litt vingeklippet, med en «One Night Love Affair» uten andreverset og «Have You Ever Really Loved A Woman» uten Keith Scotts flotte gitarsolo. Og uansett hva som blir valgt (det var QR-koder i arenaen man kunne velge ønskelåter fra før show), så blir det hva han føler for der og da. Og trengte vi egentlig «House Arrest» og ellers også det noe obskure albumsporet «Don’t Drop That Bomb On Me» rett før denne seksjonen? Gi oss noe fra «You Want It, You Got It” da til oss som har vært med lengst. Det fortjener vi! (Han spilte tross alt «Lonely Nights» i Stockholm to dager før).
Alt i alt ble det en mer enn godkjent kveld nok en gang. Sammenligningsgrunnlaget er brutalt da han har gjort prikkfrie konserter i Oslo Spektrum både i 2015, 2017 og 2022.
Og nå som svært mange sitter hjemme og ser på Bon Jovi-dokumentaren på Disney+ der 60-åringen Jon Bon Jovi omtrent ikke får ut en eneste fornuftig lyd fra stemmebåndene sine tilbake i 2022, så leverer Bryan Adams imponerende egenskaper gjennom en setliste på rundt 30 låter som 64-åring i 2024.
Han er nok for lengst "halfway there" han også, selv om målstreken ikke er på radaren helt ennå.
