Foto: Tina Løvås
Selv om det i minuttene før Tromsø-duoen entrer scenen ser ut til at de utkonkurreres av parklivet og utepils denne varme sommerdagen, fylles lokalet raskt opp så fort deres forførende rytmer spyr ut av høyttalerne. Fortsatt uten å være sild i tønne type fylt opp dog, men det er faktisk litt deilig å slippe å puste de foran deg i nakken eller dulte borti sidemannen for en gangs skyld. Det gir oss også rom til å vrikke litt ekstra på hoftene til nonne`s dansbare psykedeliske rock.
Det som fort kan se ut som noe eksentrisk og rocka shoe-gaze, der de fyrer løs repetative riff gjemt bak et mørkt scenebilde uten særlig intro, viser seg raskt å gjemme en god dose sjel bak de svarte solbrillene. Krydret med selvironi og humor blir det som raskt kunne virke fjernt, nære og folkelig. Som de enkelt proklamerer: «Vi er nonne, og dette er musikk», og det er nettopp det vi får servert.
Født i et ønske om å skape noe enkelt og ekte, serverer nonne lettfordøyelig rock for enhver å nyte. Selv om det definitivt finnes assosiasjoner til forfedre i både grungen, shoe gaze og psykedelisk rock som i banene av The Jesus and the Mary Chain, Sonic Youth og Joy Division er det likevel et slags friskt pust over musikken nonne lager. Om det er den nordnorske sjarmen eller bare at de har klart å lage en pakke hvor alt klaffer, er duoen godt i gang med å etablere en solid sound for seg selv. I fjor serverte de sin første fullengder Omf! til de flestes store glede og som videre stadfestet veien de ønsker å bevege seg i musikalsk. Debutskiva karret dem opp på mang en kritikers radar og ga dem plass på en rekke festivalplakater, inkludert fjorårets Øyafestival. Og det er også Omf! vi i kveld får servert store deler av.
Konserten sparkes i gang med «Due», «Bølgen» og «Ikke normal», i tillegg til «Treng en liten» fra deres første EP Frem og tilbake fra 2022. Hodenikkingen brer seg noe mer utover salen for hver låt, og duoen får til og med den sjenerte salen til å trekke noen meter lenger fram mot scenen. For det meste ser det ut til at de har publikum i sin hule hånd, selv om allsangen da de kjører en såkalt liten «skabadabadindongdong» kanskje ikke faller helt i jord. Likevel får det de fleste av oss til å trekke litt på smilebåndet.
Disse spontane momentene med publikumsinteraksjon, paret med en godt kuratert set liste gjør at selv de lange improviserte instrumental øyeblikkene, der de leker seg med noen av låtene sine også er tolererbare. Selv for de av oss som ikke musikknerder like hardt som duoen selv. Videre durer de på med låter som «Om igjen» og «Kun en passasjer».
Etter litt under en time tar de en raskt pustepause, før de turer ut på scenen igjen og leverer en ny låt som avslutning på kvelden. Det er godt å få bekreftet at duoen på langt nær er ferdig og at ny musikk allerede er på vei. Og det virker som at de holder seg i kjente baner og serverer mer av det vi allerede har forelsket oss i, enkel nordnorsk psykedelisk rock en lett kan nyte og nikke til.
