Foto: Terje Dokken
Telenor Arena, som nå har byttet navn til Unity Arena var i går arrangør for en av nåtidens største artister, Olivia Rodrigo. Konserten skulle opprinnelig være i Spektrum, men ble flyttet på grunn av stor etterspørsel fra fansen. Den tidligere Disney-stjernen har nemlig ikke bare en stor fanbase. Albumene hennes SOUR og GUTS mottok svært god kritikk fra alle kanter og ble hyllet for sine ærlige og sårbare beskrivelser av livet i slutten av tenårene.Dette var aller første gang Rodrigo spilte i Norge, og GUTS-turneen tok derfor med seg nesten hele diskografien fra hennes to album. Selv om albumene har blitt møtt med overveldende ros, ble det samtidig tydeliggjort at Rodrigo trenger et mer variert repertoar.
Foto: Terje Dokken
Det er fristende å sammenligne henne med artister som Taylor Swift, i stil, låtskriving og scenetilværelse, men det er egentlig ikke rettferdig ovenfor Rodrigo som dro på et mer rocka repertoar. Når sant skal sies var gårsdagens konsert allerede på en skala mange andre artister ville brukt flere år på å nå.
Rodrigo oste av selvtillit allerede fra første øyeblikk på bad idea, right?. Låta, som er et av høydepunktene på hennes nye plate, klarte allikevel ikke helt leve opp til forventningene. Dette var delvis fordi Rodrigo valgte å overlate enkelte partier til backing tracks og publikum.
Hoppingen hennes rundt på scenen gjorde henne også såpass andpusten at det gikk noe ut over fremførelsen, men ikke i stor nok grad at til det ødela noe. Den var dessuten blant gårsdagens mest syngbare låter, med et publikum som bidro til at taket ble løftet til himmels.
Foto: Terje Dokken
Til å være en artist som startet sin musikalske karriere for alvor i pandemien, skulle man trodd hun hadde holdt på mye, mye lenger. Nå har sikkert fortiden hennes i Disney hatt mye å si her. Samtidig tas det ikke for gitt hvor raskt hun har etablert seg. Det trengte ikke mer tid enn førstelåta og ballad of a homeschooled girl for man var overbevist om stjernefaktoren hennes.
Men vampire var da Rodrigo virkelig gikk fra tenåringsstjerne til popstjerne. Som en av fjorårets beste singler, ga hun en kraftfull fremførelse som innfridde forventningene så inn i grader. Melodien var særlig forsterket av et fantastiske effekter på storskjermen av en måne som gikk over til å bli en blodmåne når sangen gikk mot siste del. Her reiste gåsehuden seg på armene.
Foto: Terje Dokken
Showet ble supplert av noen fantastiske dansere som utførte en unik koreografi på flere låter. De gjorde mye for å få frem følelsene i låtene, og det tok heller ikke noe vekk fra Rodrigo. På love is embaressing tok hun selv del i dansen, og plutselig var det som å være av et musikalsk nummer fra High School Musical. Ta meg tilbake!
På tross av to sterke album og singler, lener hun seg uansett på en nokså snever diskografi som holder seg innenfor de samme rammene. Det var derfor mye tid dedikert til ballader, hvor flere ikke skilte seg nok fra hverandre, sett bort ifra låter som vampire og teenage dream. Ved at disse låtene okkuperte store deler av midten av settet, tapte den gode energien seg, og den fortsatte noe ujevnt utover konserten.
Foto: Terje Dokken
Dette ville vært en fallgruve om Rodrigo ikke hadde scenepersonligheten, og kun hadde sangtalentet. Dette var heldigvis ikke tilfellet, for hun hadde begge i bøtter og spann.
Vi fikk også de to låtene obsessed og so american GUTS (spilled)-utgaven av plata. Førstnevnte var et etterlengtet øyeblikk der Rodrigo skrudde opp temperaturen igjen, og leverte kveldens mest rocka nummer. Før sistnevnte, viste storskjermen familier og venner i salen mens Rodrigo kom med noen søte kommentarer til dem. Her var det nok mang en fan som vil huske dette øyeblikket for evig. Hun dro så opp kassegitaren og serverte nok et sterkt nummer.
Foto: Terje Dokken
Mest minnerikt var det allikevel da Rodrigo gled over en «stjernehimmel» på en halvmåne under enough for you og logical. Hun vinket mot publikum i alle kanter og så ut til å storkose seg.
Som nevnt var den en del ballader, også akustiske nummere som happier og the grudge. Det er ikke noe spesielt å klage over på fremførelsene, utenom at bandet var noe anonyme i bakgrunnen og ikke hørtes så godt. Derfor var det fint å få dem fremhevet på noen av låtene. Men ja, etter ballader på piano (driver's licence, månen, og så foran på scenen med kassegitaren, ble det i overkant litt for mange av dem.
Foto: Terje Dokken
Her må det selvsagt anerkjennes at denne «gamle» mannen på 26 ikke er helt i målgruppen. 9/10 av publikum var jenter, stort sett i alderen 7-21.
Det er åpenbart at artisten har klart å treffe en hel generasjon og er et forbilde for mange. Tekstene hennes skildrer å være ung, forelsket og gå gjennom livets utfordringer. Derfor kan jeg ikke relatere til tekstene på samme måte, og gjør at jeg ikke kan sette like stor pris på hvor bra det faktisk var i går.
Foto: Terje Dokken
Samtidig tar jeg det for det det er – og det jeg så var en artist med et strålende talent, enten om det er å spille piano og gitar, til å kontrollere en gigantisk scene. Der mange popartister kan beskyldes for å være stive og robotaktige i scenetilværelsen, er Olivia Rodrigo alt annet enn dette.
Da good 4 u og get him back! kom på under encore, ble jeg nok en gang minnet på at artister er i startsfasen av karrieren sin og har allerede bevist så mye. Om det fortsetter slik, tror jeg vi er vitne begynnelsen av en glitrende karriere.
Vi får bare håpe Bjerke travbane har plass til henne om et tiår eller to.
