Foto: Tina Løvås
Det var et noe surt fjes som gikk søkkvåt inn på Cosmopolite scene denne torsdagskvelden, etter at himmelen plutselig åpnet seg med både lyn, torden, hagl og regn på vei til konserten. Den sure minen forsvant derimot like fort som regnet kom så fort Minyo Crusaders spankulerer ut på scenen og fyrer igang basslinjer, gitarriff og saksofon som kjennes langt ned i ryggen. Orkesteret kommer hele veien fra Japan og er for tiden på Europa-turne. Etter å ha vært så heldig å ramle inn på gruppa på Roskilde festivalen i fjor, var det raskt klart at når de på turneen svingte innom Norge var dette en konsert undertegnede måtte få med seg i sin helhet. Deres remixing av historiske japanske låter med en blanding av blant annet funk, jazz, cumbia, pop og reggae, er nemlig vanskelig å ikke forhekses av.
Minyo Crusaders er ute på en reise for å bringe «Minyo» tilbake til folket og inn i den moderne tid. «Minyo» er japansk folkemusikk, opprinnelig som en slags type sjantier blant arbeiderklassen, som i nyere tid har forsvunnet noe fra allemannseie. Dette vil Minyo Crusaders gjøre noe med, og har siden debutalbumet slapp i 2019 raskt blitt et navn å bemerke seg med deres dansbare fusjon av det tradisjonelle og det moderne. Sjeldent har en historietime nemlig vært så gøy. I samme slengen som de drar tilbake tradisjonell japansk musikk inn i populærmusikken igjen i hjemlandet, bringer de japansk folkemusikk ut på tvers av landegrenser. Og visst er vi glade for det.
Har du enda ikke fått med deg det forresten, at de er fra Japan? Ta det med ro, like mye som det er nevnt i denne artikkelen får du også dette servert med te-skje hele kvelden. Både bokstavelig på norsk og engelsk fra gitarist og frontmann Katsumi Tanaka, som kanskje ikke kan mye mer engelsk enn «Hello we are Minyo Crusaders, and we are from Japan», og i hele den japanske folkefesten vi i kveld får ta en del av.
Ikke det at Tanaka eller resten av gjengen trenger å si så mye mer da, for her er det musikk og dans som lett kan snakke for dem. Selv om det er en knapt halvfull Cosmopolite denne kvelden er det en god bunke blodfans og musikkglade mennesker som lett er med å gjøre dette til en minneverdig kveld. Minyo Crusaders har også en såpass sterk scene-personlighet og musikkglede, som jeg tror ville skapt samme fantastiske stemning om det så var ti eller tusen i salen.
Imens de jobber seg gjennom både slagere som «Kushimoto Bushi - Cumbia», «Otemoyan - Reggae» og «Hohai Bushi - Afro» fra EP-en Minyo Cumbiero (From Tokyo to Bogota) og debutalbumet Echoes of Japan, tror jeg det bortsett fra en rolig låt aldri er pause i dansegulvet som brer seg lenger og lenger ut i salen. Et stort trekkplaster for dette ligger i gjengens egen musikkglede, hvor det genuine engasjementet de har for egen musikk er umulig å ikke bli smittet av. Alt fra hvordan Tanaka har publikum i sin hule hånd, vokalistens tradisjonelle Minyo dans, og resten av gjengens solide fellesskap og smilende blikk til hverandre klaffer godt.
Konserten har sine kaotiske øyeblikk hvor gjengen på scenen kanskje beveger seg noe mer mot morsomt bryllupsband heller enn headlinerkonsert, men showets upolerte deler gir det totalt sett bare et mer jordnært preg og gjør Minyo enda mer sjarmerende. Det er også ikke alle som kan få en hel rekke nordmenn til å bli med å lære seg å danse Minyo på sparket, og jeg tror de fleste av oss gikk hjem og «bærte, bærte, så, så og pushet, pushet» hele veien hjem til «Tanko Bushi». De som vet, de vet.
Etter at de etter nesten en og en halvtime til slutt må takke for seg gjør de det med den samme energien og positiviteten de startet kvelden med, og etterlater et trampende og applauderende publikum til etterdønningene av «Tora Joe» og en solid konsert.
