Foto: Anne-Marie Forker
Selv om det fra sekundet Boine entrer scenen raskt blir tydelig at vi straks skal få oppleve noe spesielt, blir det like tydelig at de har lydproblemer. Det mektige øyeblikket som kunne ha vært når Boine sin kraftfulle vokal runger ut av lydanlegget, blir noe dempet, bokstavelig talt, av at lyden høres ut som å være skrudd ned til minimum. Spesielt når en tidligere på dagen, under Hannah Storm, har fått kjent på hvordan volumet kan være.
Dette gjør at trommene ikke treffer like hardt, bassen går ikke ned i ryggraden og den modernifiserte joiken gir ikke like inntrykk som den kanskje kunne gjort. Boine selv er også tydelig oppgitt der hun rister på hodet fra scenen.
Men, levere gjør hun likevel. Hun rister av seg lydproblemene og fyrer løs en maktprestasjon av en konsert. Som sikkert for de fleste var akkurat det de forventet av ringreven, men for undertegnede som dessverre ikke har fått med seg så mye av Boine er det en real oppvåkning.
Hun gir nytt liv til det å legge sjela si i musikken, for dette er virkelig en utstråling som er til å ta og føle på. Generelt når en får servert et snev av samisk kultur blir en som regel raskt påmint hvor viktig det er å fortsette å støtte opp og la den samiske kulturen få boltre seg videre, noe Boine igjen understreker i dag.
For dette er rett og slett rått. Selv om det er låter mot slutten hvor deler av publikum ser ut til å falle litt av i de roligste partiene. Og selv om store deler av musikk-Norge, og selvfølgelig da Boine som har vært med på det, tror at Hver gang vi møtes er stort for de fleste når hun begynner å dra ut låter derifra, er det ikke alle som er like investert i programmet som en kanskje skulle tro. Selv om jeg også må innrømme at Boine sin versjon av Highasakite’s «Mother» er kul.
Derimot er momentene som kanskje ikke treffer like hardt reddet av en godt kuratert setliste og et solid samspill mellom Boine og bandet, som fort trekker folk inn igjen i magien når vi holder på å falle ut. På nest siste låt får også endelig vokalen til Boine runge ut slik den alltid var ment og gjøre, som gir oss en smakebit på hva denne konserten kunne vært om den kunne få vist seg i sin fulle prakt.
