Foto: Terje Dokken

Mammoth WVH, ledet av Wolfgang Van Halen, sønnen til Eddie Van Halen, har raskt etablert seg som et kraftfullt navn i rocken. Bandet debuterte i 2021 med sitt selvtitulerte album og blander tunge riff med fengende melodier som viser frem at eplet ikke faller langt fra stammen.

Med røtter som spenner fra klassisk rock til mer moderne alternativ hard-rock, representerer Mammoth WVH en ny generasjon av musikere som hedrer en arv, samtidig som de skaper noe unikt og friskt.

Mammoth dykker mye ned i alternativ rock, med fra saftige basshooks, kule gitareffekter til mer klassiske gitarrocksoloer ala Eddie Van Halen. WVH har en svært imponerende stemme, og jeg er sikker på at han hadde hatt en fantastisk scream-vokal om han bare ville. Mammoth er ganske så tro til tradisjonell rock, selv om de blander sammen mer moderne elementer.

Vi ble lovet «tons of rock» og fikk det, selv om rocken ble noe tapt i lydmiksen, spesielt fra stemmen til WVH. På tross av et relativt kort sett, var det også mer som var etterlengtet. På mange måter fikk de ikke helt vist seg fram. Det er vanskelig å sette ord på, for det var åpenbart hvor dyktige bandet er til det de driver med.

Kanskje det var fordi de holdt seg tilbake? Kanskje ikke sangene la igjen et sterkt nok inntrykk? Selve spillingen var imponerede, og som sagt, særlig stemmen til WVH. Samtidig var det få av låtene som fikk festet seg.

Right? hadde en spesielt kul gitarsolo av vokalisten selv og Epiphany putta «tons» i «Tons of Rock».Like a Pastime hadde også en særdeles deilig introseksjon, med et raskt gitar-og trommespill som man nesten skulle trodd skulle ende opp i et hardt drop, men det ble heller noe rett ut fra alternativrocken på tidlig 2000-tallet. Bassen på Optimist satt også akkurat der den skulle.

Fellesnevneren mellom disse låtene var dessverre det at de ikke helt klarte å skinne like bra som de gjør på plata. Bandet var også nokså komfortable i bakgrunnen, utenom frontmannen selv. Når musikken da ikke treffer deg helt i fleisen, og de roligere elementene blir borte i miksen, blir det litt lite igjen man sitter igjen med.

Mammoth WVH har et interessant lydbilde som dessverre er litt for anonymt akkurat nå. Det kan dessverre ikke selv en fantastisk stemme redde, men det var heller ingen dårlig konsert. Potensialet er der, og det er sikkert at Mammoth WVH vil kunne klatre høyere de nesten årene.