I teorien skulle det være vanskelig å finne et bedre band til å spille gjennom solnedgangen over Måkeskrik enn Euroboys. Bandet gjør en håndfull konserter for å feire 20 års jubileumet til Soft Focus. Gitarist og frontmann Knut Schreiner var tidlig ute med å påpeke at dette er deres første festivaljobb på nærmere 20 år, og at eventuelle musikalske og tekstlige forglemmelser måtte tilskrives nettopp dette og ikke tegn på gryende demens eller lignende.

Selv om mye lå til rette for en svært behagelig konsert med låter fra en vaskeekte norsk albumklassiker ble dette dessverre en heller skuffende oppvisning. Lyden på de første par låtene var svært dårlig, og selv om den ble noe bedre etter hvert var den jevnt over ubalansert konserten gjennom. Spesielt gitaren til Trond Mjøen og keys forsvant i stor grad i miksen. I tillegg er det ikke til å komme unna at jo lenger konserten varte jo større ble inntrykket av at vi var vitne til en helt grei kveld på øvingslokalet. Låtene ble dratt gjennom med tilsynelatende middels innlevelse og lite finesse. Låter med litt med driv som “Break Away” og “One Way Street” klarer seg helt greit, mens litt mer “flytende” låter som f.eks “Sleep ‘Till Tomorrow” høres helt flate ut.

På grunn av sprekk i tidsskjema ble det annonsert fra scenen at de kutter et par låter, før de dro i gang med “Scarborough Fair” fra Getting Out Of Nowhere. For første gang i konserten var både lyden ok og bandet hakket mer i nærheten av det en kan forvente. Når bandet endelig har funnet sin groove prøver en i festivalcrewet febrilsk å formidle at de må avslutte. Da han ikke lykkes med det slås lyden av og på et par ganger, slik at vi blir stående og kun høre scenelyd og se på et band som tilsynelatende er lykkelig uvitende om hva som foregår.

Bandet får til slutt beskjed om at tiden er ute og runder av det som var en skuffende konsert. Euroboys var både uheldige og udyktige på Måkeskrik, men om lyden hadde vært bedre tror jeg ikke den ville dekket over det som tidvis virket som svært rustent samspill. Små detaljer som en kan overse dersom ting går bra, som manglende backdrop, ingen lys og så videre fyrer litt opp under mistanken om at de rett og slett var ganske dårlig forberedt. Om det stemmer eller ikke er ikke godt å vite, men en får håpe ting sitter bedre på Øya senere i sommer.