Foto: Ole Onstad
Slowdive starter konserten med en skurrete synth og lekker gitar. Etterhvert kommer hele bandet inn. Neil Halstead og Rachel Goswell synger behagelig i duett mellom de lengre instrumentalpartiene. Det er svevende, lekkert og mektig. Et ganske enkelt synthriff er i sentrum, men de leker mye rundt det.
Star Rowing har et lekkert gitarriff som er ganske fuzza. Duetten er rene englestemmene mot det støyende, men lekre gitarspillet. Knall låt fra den selvtitulerte gjenforeningsplata. Kult lysshow høyner opplevelsen enda litt. De prater mellom låtene, og det er ulikt for et shoegazeband. De spiller en meget svevende låt, men en brummende bass gir låta litt punch likevel. Slowdive innleder neste låt med et lekkert riff, som blir med og er bærende for låta videre. Mye Halstead her, med hovedvokal og gitaren hans i fokus.
Rolig låt med Goswell på vokal og en gitar med ekko i fokus ellers. Mye effekter på Halsteads gitar, mens den andre gitaristen holder det i gang. Låta tar seg opp hele veien mot slutten. Synthriff starter neste låt, så gitarriff. I tillegg er det en nærmest dronende gitar som blir voldsom etter første vers. Synthen er mest i fokus under versene. Et lekkert gitarriff driver låta frem. Kisses er første singel fra siste plate, og kanskje også den beste derfra. Det låter i alle fall magisk. Sugar For The Pill er en lekker, melodiøs låt hvor Goswell og Halstead har en rolig og behagelig duett, men når de ikke synger, drar bandet på. Til tider skikkelig også.
Goswell med gitar for første gang i kveld. Det blir også et hakk mer trøkk i gitaren på Allison, uten at det gjør den bråkete. Litt svevende støy og lekker vokal skaper magi. Mer magisk skal det bli. Slowdive avslutter med When The Sun Hits. Den er så jævla fin! Jeg avslutter konserten med gåsehud. Til tider heftig mye fuzz, men de roer det ned i versene så lenge de gidder. En mektig avslutning på konserten. Dette er så bra at jeg går derfra med et fårete smil om munnen.











