Foto: Ole Onstad
Etter å ha vært på turne med Madrugada i fjor, er det soloturne for Sivert Høyem i år han og bandet hans starter ganske rocka med Lioness. En ganske seig låt som avslutter med tidenes korteste gitarsolo. Black & Gold er en tøff og kontant låt kjent blant annet fra TV-serien Okkupert. De drar på litt ekstra med fuzz og god intensitet. Høyem er også i slag. En av hans beste sololåter, så konserten starter ypperlig.
En seigere låt med litt mer svevende gitarer og en rolig Sivert Høyem som styrer publikum på ren utstråling og autoritet. Fra årets On An Island spiller de den fine Two Green Feathers. Den har et rolig tempo, men en ganske intens vokal fra Høyem. En gitar vandrer inn i et tøft riff, det låter skikkelig lekkert.
Into The Sea er en god og fengende låt. Den er ganske rolig, men får med seg publikum. De klapper og smådanser. På slutten av låta drar de på med gitarsolo og godt trøkk. Da blir stemningen enda bedre. «Vi skal ta det roligere», sier Høyem og drar Prisoner On The Road alene på kassegitar. Den er en mektig låt på grunn av saken den symbolerer og hans mektige, flotte stemme. Kjempepopulær i sirkusteltet. Hadde han fortsatt med like gode låter som disse to, hadde taket i Sirkusteltet røket. Han klarer
bare nesten å få det til.
Tunge trommer starter en intens låt som er ganske rolig i tempo. Det blir mer intensitet utover i låta og Høyem messer som rene Nick Cave. Fay Wildhagen er med på gjestegitar på en låt. Hun drar to tøffe soloer som er det beste med låta. En ganske rocka låt som er veldig Sivert Høyem i uttrykket selv om han må innse av det er Fay som stjeler oppmerksomheten her.
Moon Landing er en fin låt der Siverts Høyems stemme igjen er i sentrum, før en gitarsolo stjeler oppmerksomheten litt. Madrugada-schlägeren Majesty spilles her i en enda saktere versjon enn normalt. Det er derimot litt mer futt i gitarene enn på plate. I utgangspunktet en av de roligere som Madrugada hadde suksess med, men låter relativt tøff her.
Sleepwalking Man får frem det beste i stemmen til Sivert Høyem. Selv om alle som har sett Aber Bergen tenker på Bergens skyggesider når de hører denne, er det en nydelig låt. Her leverer de den med et godt trøkk. Dermed avslutter Høyem konserten med tre hyitlåter og publikum er fornøyde. De har god variasjon i låtvalget og alt låter fint uten at jeg føler at jeg har vært med på en unik opplevelse.
