Foto: Raffaele Angius

Marcos Valle er en 80 år gammel legende fra Rio de Janeiro som siden 1963 har utgitt kvalitetsalbum. Hans musikk har elementer av samba, bossanova, pop, funk, jazz, fusion og disco. Tekstene er preget av oppveksten nær stranda Copacabana.

Ni år siden forrige norgeskonsert spilte han på den fullsatte uteserveringen til Blå, i regi av Oslo Jazzfestival. Det var overraskende mange unge mennesker i publikum og en god del kjente musikere.

Valle er overraskende sprek, alderen tatt i betraktning. Han sto ofte oppreist under soloene på sine to keyboards, en Fender Rhodes og et piano, og han sang bra. Keyboardene sto helt inntil scenegjerdet, så det ble en intim konsert for et entusiastisk publikum. Han var pratsom og vittig på sin gebrokne engelsk. Og sjarmerende og utadvendt.

80-åringen ble kompet av tre musikere: en på elbass, en på trommer og en som spilte synth/keyboard og litt perkusjon. De startet med pianojazz-instrumentalen Bar Ingles og tittelkuttet fra Valles nyeste album, Cinzento (2020).

Konserten begynte å bli virkelig bra med klassikeren Agua de côco (2003), komplett med Rhodes-solo. Não tem nada não (1973), som han skrev sammen med Deodato, var en duett med hans mye yngre kone, Patricia Alvi, som ellers bidro med harmonivokal på andre låter.

Os Grilos (Crickets sing for Ana Maria) ble skrevet til hans første kone, og var en stor hit i Brasil i 1968. Denne lekne låta er blitt oppdaget av en rekke av vår tids kjente dj-er og artister. Her fikk vi en lang trommesolo på kjøpet.

På slutten av 70-tallet samarbeidet Marcos Valle med den amerikanske soulartisten Leon Ware. Rockin' You Eternally ble utgitt i 1981. Men i år kom det enda en sang fra de to. Feel So Good kunne man kjøpe på sjutommersingle under konserten. Den er basert på en demo fra 1979 der Wares vokal er fjernet, og kommer ut på albumet Valle skal utgi i september: Túnel Acústico.

Valles desidert mest kjente låt er So Nice (Summer Samba). Den var en instrumentalhit i USA i 1966 for Walter Wanderley, og er blitt spilt inn av folk som Johnny Mathis, Andy Williams og Connie Francis. Vi fikk en glimrende versjon av det som er tidenes nest mest covrede brasilianske låt, etter The Girl from Ipanema.

Parabéns (2003) ble et funky høydepunkt, der særlig samspillet mellom keyboardene imponerte. Nå tok konserten helt av! Estrelar (1982) ble mottatt med jubel av publikum, og mot slutten økte intensiteten og lydvolumet enda mer. Bicileta (1984) ble et fantastisk høydepunkt på en minneverdig konsert.