Foto: Helge Brekke
Selv om en god moshpit lar vente på seg helt til vokalist Mattis Mandt selv tar ansvar og hopper ut i publikum for å hause det i gang på nest siste låt. Ikke så overraskende kanskje at det ikke er en stor del rockefanter i publikum i dag, med Aktiv Dödshjelp som eneste av sin sjangers innslag på kveldens plakat.
Som avslutningslåt på deres sjarmerende sett, rett før gutta krutt inntar scenen, sier vokalist Will Taylor fra Flyte at «dette blir en liten rolig låt. Det er jo tross alt fortsatt tidlig på kvelden så kan ikke få opp stemningen for mye». Tror ikke neste mann ut, Aktiv Dödshjelp, helt fikk med seg det memoet.
Å plassere «Norges farligste band» midt iblant all gitarklimpring og hjertesørgende indie er spenstig av festivalbookerne for å si det mildt. For Aktiv Dödshjelp stikker seg som nevnt absolutt ut. Men det var kanskje også litt av poenget.
Det er ikke flust med folk foran hovedscenen da bassen begynner å runge ut av høytalerne og guttegjengen kommer spankulerende ut på scenen. Men det trykker seg smålig litt og litt til så fort de sparker i gang med tittellåta «Send Dudes» fra albumet de slapp tidligere i år. Mot slutten av konserten er det blitt en stor nok mengde til at sjenerte nordmenn klarer å slippe seg løs og slenge ordentlig med nakken.
De dundrer løs med slagere som «Fest hos Eirik», «Lørdag», «Evig Penger» og «Fakke Med Oss». Humor, sjarm og råskap sammenfalt i en svett og litt smågal energibombe av et rockeshow. Dette er godt oppsummert hva en Aktiv Dödshjelp konsert er. Akkurat det flere av oss mest sannsynlig trenger som en liten shot å våkne til for å holde ut resten av kvelden, nå når mørket begynner å senke seg så smått.
Selv om et par av låtene instrumentalt av og til føles ut som lagd av gutter som har krabba ut av gamingkjellern og rocka opp sample fra deres favoritt gaming soundtrack med el-gitar i ånd av 80-talls puddelrock, tar de absolutt det de driver med på alvor der de leverer et høyt nivå av humoristisk punkrock. Setlisten kan bli noe intetsigende etter det første sjokket har lagt seg litt, men som de flørtepusene de er, både med hverandre og oss i publikum, klarer de å sjarmere de fleste av oss i senk.
Når de mot slutten kjører i gang med «Voi and Destroy» er stemningen på topp. Og selv om energien forståelig nok så smått tappes litt både på og av scenen mot tampen av konserten, henter de fram det siste magerøsket og serverer en pangavslutning. Trommehinnene er ganske så sprengt etter en liten time med Oslo-gjengen, spesielt for de av oss som dumt nok glemte øreproppene ved baren. Men det var definitivt verdt det.
