Foto: Hogne Bø Pettersen

– Dette var bare så fint, hva på Parken kan overgå dette?!?! Ordene kommer fra den gråtende kvinnen vi passerte etter Fay Wildhagen på lørdag hadde briljert på Parken-scena, den nest største scena Parkenfestivalen i Bodø. Og litt lenger bort stod det også andre som tørket gledestårer.

Det hele begynte så forsiktig med at Fay og bandet hennes kom på scena og satte en fin stemning fra første låt. Deretter kom et par litt anonyme og sakte sanger som gjorde at jeg ble litt bekymret. Men det hadde jeg ingen grunn til å ha.

For Fay og bandet vet hvordan man skal bygge opp en konsert, og det tok så til de grader av. Allsang, klapping, hopping og glade mennesker, som ikke brød seg en døyt om at vi hadde tre ulike årstider, og like mange klesskift, i løpet av konserten.

Det at hovedpersonen selv er personifisert sjarme, som selvsagt sa hun ønsket å bli nordlending, og til og med forsøkte å dra damer (hun inviterte dem i hvert fall opp på scena, uten suksess) mens hun spilte løftet konserten enda flere hakk.

Fay tok også med seg gitaren ut blant publikum og fikk skikkelig nærkontakt. Hun lånte også en hatt av en publikummer. Hatten satt selvsagt som om den var laget for henne, der hun krøket seg ned og dro en gitarsolo.

Hun har med seg et glimrende band, som også fikk vise seg med saksofonsolo, gitarsolo og ikke minst fele og steelgitar, verdens nydeligste instrumenter.

Og da de dessverre måtte gå av scena på grunn av at tilmålt tid var over stod folk igjen og var i ekstase, og sultne på mer. Vi krysser fingrene for at Fay kommer tilbake til Bodø igjen snart og fyller Svømmehallen. Hører dere, Parken?