Foto: Terje Dokken
Chrissie Hynde la ingenting i mellom da hun rullet ut rundt 25 låter foran et fullsatt Sentrum Scene søndag. Men mobiltelefoner ville hun ikke ha noe av.- There's nothing more creepy than a mobile phone in your face, sa hun. Men hun var også blid over hele fjøla da hun dagen etter sin 73-års dag kom tilbake til Norge. Omtrent hvert tiår har hun vært her med ulike versjoner av Pretenders. Med den originale gjengen i 1980, og en senere versjon i 1984 (begge på Chateau Neuf), som support for Bryan Adams i Spektrum i ´94, og på Rockefeller i 2003.
Og denne søndagen skulle vi altså få oppleve den første helaftens Pretenders-konserten i Oslo siden 2003 etter både et besøk på Norwegian Wood i 2009 og på Over Oslo i 2019.
De første fire låtene handlet om det som har skjedd med bandet siden den tid, med tøffe innslag fra både det forrige albumet Hate For Sale og fjorårets Relentless. "Losing My Sense Of Taste", "A Love" og "Turf Accountant Daddy" er tidløst Pretenders, tøft som fy. Ikke minst på grunn av det kompetente mannskapet hun har rundt seg, gitarist James Walbourne, trommeslager Kris Sonne og bassist Dave Page.
"Kid" dediserte hun forøvrig til sine falne kamerater James Honeymoon-Scott og Pete Farndon som døde av overdoser tidlig på 80-tallet og som trakterte henholdsvis gitar og bass på Pretenders sine to første plater. - Without them we wouldn´t be here, sa hun.
For folk som har fulgt Pretenders hele veien, ble det noe for enhver. "Thumbelina" var tøff som bare det med James Walbourne på herlig cowboygitar. Et par nummer senere gjorde han helomvending, la bort countrylicksene og løftet "Private Life" oppunder taket med et helt annet uttrykk til grunn. Kveldens høydepunkt, lett.
Mer hitpreget ble det da vi fikk både "Back On The Chain Gang" og "Don´t Get Me Wrong", mens litt roligere låter som den noenlunde ferske "I Thing About You Daily" og "Biker" fra den litt oversette Viva El Amor fra 1999 fikk også innpass.
Det gikk fort unna, og Chrissie og gutta hadde mye å by på søndag. Den ferske 73-åringen bomma sjelden, utenom litt tekstkrøll her og der (inkludert en låt de bare måtte hoppe over etter et ærlig og redelig forsøk).
Men det sto ikke på intensiteten på den godt voksne frontfiguren da hun klinte til med "The Wait", "Tattooed Love Boys" og "Mystery Achievement" med full trøkk etter setlista allerede hadde passert 20 innslag og klokka var blitt nærmere 23.
Sprekt, rett og slett. Med et særdeles kompetent mannskap og med en låtkatalog som aldri har gått ut på dato.
Men om hun kan vente et tiår til med å komme tilbake med en helaftens rockeoppvisning får vi nå se på.
