Foto: Kai Chen
Om navnet ULD ikke ringer noen bjeller og du kaller deg for musikkinteressert har du nok levd under en stein i det siste, da trioen etter debuten av deres første singel «fra en annen virkelighet» i juni raskt vekket flere sin interesse. Ut av det blå dukket de så og si opp, men har allerede rukket å spille på flere av Norges største festivaler i sommer, blant annet Pstereo, Øyafestivalen, som en del av Klubbøya-programmet, og Piknik i Parken. Så det er ikke veldig overraskende å finne dem på årets by:Larm program, da de nok blir et navn å feste seg godt til minne i de kommende årene med slipp av deres første EP senere i høst og forhåpentligvis flere livopptredener rundt omkring. For damene viser absolutt at de vet hva de gjør, selv om de så vidt har startet sin reise.
Som venner fra videregående begynte trioen for alvor først å spille musikk sammen da de gikk på Toneheim folkehøyskole. Navnet ULD er sammensatt av medlemmenes fornavn, hvor vi finner Une på vokal, Lucia på piano og Dagny på trekkspill. Sammen produserer de en blanding av indie, visesang og folkpop hvor de blander det tradisjonelle med det moderne, blant annet gjennom å gi nytt liv til gamle dikt fra kjente norske lyrikere. Debutsingelen «fra en annen virkelighet» er basert på diktet med samme navn fra Gunvor Hofmo.
Det at de er populære blir raskt tydelig i praksis med den massive folkemengden som presser seg framover den innsnevrede utsiden av Blå, lenge før klokka bikker seks. Et slik tettpakket publikum er derimot til både til fordel og ulempe.
Selvfølgelig er det stas at folk har møtt opp men folkemylderet, og spesielt delegatsiden som opptar en litt vel stor del av konsertområdet langs Akerselva, gjør at trioen til å begynne med drukner noe i festivalpraten, da det tar litt vel lang tid ut i første låt før folket forstår at konserten faktisk har startet. Som vokalist Une også sier er det jo ikke akkurat festmusikk de lager, så den sarte visepopen sliter noe med å trenge gjennom i de første minuttene.
Men så snart publikummet stilner litt og trekløveret trykker litt ekstra på, rettes raskt oppmerksomheten mot scenen. Og det med god grunn. Une sin hjerteskjærende vokal som sender frysninger oppover ryggraden, på absolutt best mulig måte, omfavnet av pianoklimpringen til Lucia og trekkspillet til Dagny er rett og slett bare nydelig. Og kanskje er det en klisje eller enkel måte å beskrive det på, men av og til er det ikke en bedre måte å si det. Dette er vakkert å være vitne til. Ekstra kult blir det også når de utover konserten jazzer det hele litt opp med tilskuddet av trommer og bass.
Trioen leverer på et nivå som fort kan nå høyt i sin sjanger, spesielt etter at nervene har roet seg litt mer, og de kan nok raskt sidestilles med store navn i folkpop, som for eksempel Fay Wildhagen. Det skal sies at jeg kanskje til tider savner et lite særpreg i musikken deres, da konserten helhetlig ikke bringer noe veldig unikt til bordet, utover at det er sjeldent nå til dags å se den yngre garde flekke opp et trekkspill. Men det tar tid å bli kjent med seg selv og musikken og finne veien de ønsker å følge, så at en egen sound etableres allerede nå er absolutt ikke til å forvente. Da jeg også uten tvil vet at disse tre damene har en lang reise foran seg, blir det veldig spennende å i framtiden få et dypere innblikk i hva som gjør ULD til ULD.
ULD er av den typen musikk en bare kan lukke øynene og fortape seg i. Å forlate Oslo sentrum i en liten halvtime og bare puste ordentlig ut etter en lang arbeidsdag eller tørre forelesinger. Som også er veldig fint i og med at en som sild i tønne i publikum ser fint lite av det som faktisk foregår på scenen. Men i det lille en skimter av jentetrioen skinner det godt gjennom hvor takknemlige og glade de er for å dele dette øyeblikket med oss i publikum og hverandre. I lige måde ULD, takk for at vi fikk ta del i deres lille magiske verden.
