Foto: Julia Marie Naglestad
Kombinasjonen Jason Isbell og Sentrum Scene har vært en vinner i noen år nå, og med Weathervanes i ryggen gjorde han den første av to kvelder på Sentrum tirsdag som starten på hans europaturné.
Det ble en kveld for oss som har fulgt han en stund, med et fornuftig fordelt sett helt fra «Alabama Pines» fra Here We Rest (2011) til hele syv stopp fra fjorårets glimrende Weathervanes sammen med The 400 Unit.
Mannskapet er kompetent og anvendelig. Det går i både elektrisk og akustisk, inkludert bassist Anna Butterss som varierte mellom el-bass og kontrabass. Videre inkluderer backingbandet The 400 Unit Will Johnson, som spiller gitar og korer, men som også sitter bak et trommesett nummer to når det skal koke som verst på scenen.
Isbell og mannskapet gikk rett i angrep med «Hope The High Road» fra The Nashville Sound før vi fikk en lang og god «King Of Oklahoma» med en gitaroutro som fanget hele salen, signert gitarist Sadler Vaden og far selv, Isbell. En sal som forøvrig var i overkant dominerte av middelaldrende herrer, med snittalder rundt Isbells alder selv, altså rundt 45.
Så ble settingen skiftet ut til akustiske gitarer og nedpå-stemning med nydelige «Strawberry Woman» fra samme album. Og sånn gikk det, fra i-taket-låter som «Super 8» til mer rolige og sarte låter som «Live Oak». Variert og godt sammensatt, og med et band som var fremme i skoa og kollektivt påskrudde. Intensiteten og dynamikken var forøvrig nydelig temperert av trommeslager Chad Gamble, og krydderet var videre smakfullt sortert av tangentmester Derry deBorja sammen med gitaristene.
En av de beste fra det mer melankolske hjørnet denne kvelden ble flotte «If We Were Vampires» før låtene som har vært med så lenge og nesten kan kalles klassikere nå kom på banen, nemlig «Cover Me Up» og «24 Frames». Forøvrig begge hentet fra tiden da Isbell fikk en rakettkarriere i Norge og spilte på den lille klubben Buckleys sammen med kona på Southeastern i 2013 (der «Cover Me Up» er fra) til han spilte på Sentrum Scene for første gang i januar 2016 i anledning Something More Than Free (der «24 Frames» er fra).
Siden den gang har han holdt seg varm med gode plater og god oppslutning, og et ønske om heller å gjøre to kvelder på Sentrum Scene enn å rulle inn i Oslo Spektrum for ett arenashow.
Vi skal være glade for den prioriteringen, spesielt med tanke på at turneen hans i Europa i høst kun er drøye 15 datoer.
Etter 1 time og 45 minutter kunne vi si takk for besøket nok en gang med nydelige «Cast Iron Skillet» og «This Ain´t It», begge fra Weathervanes.
Og et hyggelig besøk var det virkelig.
