Foto: Hogne Bø Pettersen
Publikum på Carbon Based Lifeforms lørdag kveld på Vulkan Arena i Oslo må ha vært en drøm for enhver person som jobber med mangfold og integrering. Aldersspredningen var fra 18 til oppi 60-årene. Det var freakere, gothere, streitinger, hippier, noen som så ut som de kom fra hare krishna-bevegelsen, punkere, rockere, elektronika-fans, hvitinger, melatoninrike, folk fra østligere strøk, transer, homofile og streitinger, som meg selv (om enn veldig nerdete).Felles for oss alle var at vi var i en komisk bra stemning gjennom hele opplevelsen da den svenske elektronikaduoen trollbandt oss med musikken og lysshowet sitt. De kom på scenen, med hver sin øl i hånden som de brukte til å utbringe en skål til publikum, som om de var et ti på dusinet-rockeband. De gikk rett på bak mikserne, keyboardene og nettbrettene sine og bygget etter hvert opp konserten fra å starte neddempet, til å bli noe som gjorde at de 900 som var der var tett omslynget og bevegde seg uhemmet i takt med de suggerene rytmene. Det var som rave-parties i studietiden, bare langt mer lavmælt. Og finere.
Jeg kan ikke tenke meg til at det noensinne blir bråk på en CBL-konsert. Til det er publikum for lykkelige og salige. Jazztobakken som lå som en eim over hele lokalet store deler av konserten hjalp kanskje litt på, men det meste av æren skal Johannes Hedberg and Daniel Vadestrid ha.
Foto: Hogne Bø Pettersen
De har holdt på med CBL siden 1996, og har laget musikk i ulike andre grupper og konstellasjoner ved siden av. Og min venn og jeg som var på konserten denne kvelden har levd litt i en villfarelse om at duoen var vår lille hemmelighet. Der har jeg tatt grundig feil. Så kjære publikum: Jeg elsker dere for å like mitt svenske favorittband, men når i helsike oppdaget dere dem?!?!Jeg var forberedt på at de neppe kom til å spille sine mest ambiente greier på konserten, så jeg er ikke skuffet over at jeg ikke fikk favorittlåten min Somewhere in Russia. Like lite er jeg skuffet over setlisten, sånn generelt. Perlene kom som på en snor og Interloper, Supersede, Accede, Photosynthesis og en rekke andre låter, som de til tider ga litt mer sprut enn på platene, fikk publikum inn i en absolutt herlig stemning.
Det er ikke ofte man er på konsert og ser publikum stå med lukkede øyner og nyter, mens de beveger seg lettere rytmisk. Noen alene, andre med sitt hjertes utkårede med et godt tak rundt seg, også de i lykke (og kanskje diverse andre former for) rus. Og når de åpnet øynene fikk de se et smakfullt lys- og lasershow, som også økte i intensitet, sammen med musikken, jo lenger ut i konserten vi kom.
De to sporene de kjørte gjennom på ekstranumrene kjente jeg ikke igjen, men de var oppløftende nok til at publikum bare ble i enda mer salig humør, og da lokalet ble tømt vandret alle, med salige blikk ut. Det ble ikke en gang amper stemning i den lange jakkekøen.
Om verden virker trist, nedtrykkende og fæl, så anbefaler jeg Carbon Based Lifeforms som medisin.